Bestandsstørrelser

Kunnskap om sjøfuglbestandenes størrelse er viktig blant annet for å kunne vurdere bestandenes verneverdi og sårbarhet. Arter som forkommer i store antall med vid utbredelse er ofte mer robuste for negativ påvirkning enn arter som er fåtallige.

Fire hovedspørsmål

Polarmåke jager lomviPolarmåke og lomvi på Bjørnøya Foto: Kjetil Schjølberg

SEAPOP fokuserer på fire bestandstall:

  • Hvor mange sjøfugl hekker i Norge?
  • Hvor mange sjøfugl overvintrer langs kysten?
  • Hvor mange havdykkender myter (skifter fjær) langs kysten om høsten?
  • Hvor mange sjøfugl finner vi i åpent hav til de forskjellige årstidene?

 

Kartlegging av fugl i hekkeperioden brukes til å beregne sjøfuglenes bestandsstørrelser. Man teller antall hekkende par på en gitt hekkelokalitet og summerer disse tallene over større områder. Denne typen kartlegging er arbeidskrevende og gjøres i prinsippet bare hvert tiende år. Vi bruker derfor data fra de nærmeste overvåkingslokalitetene til å justere og oppdatere bestandstallene for hver enkelt hekkelokalitet.

Bestandstall gjelder hekkende fugl

Det er viktig å merke seg at tallene representerer antall hekkende par, og dermed utelates den ikke-reproduserende delen av bestanden. Det vil i første rekke si ungfugl og fugl som står over hekking.

Bestandstallene gir et oppdatert bilde på tallrikheten til de ulike artene i norske områder. Tallene brukes i mange sammenhenger, og de forteller hvilke sjøfuglarter som dominerer i norske havområder og hvilke arter Norge har et spesielt forvaltningsansvar for.

Tabell: Avrundede estimater for antall hekkende sjøfugl (par) i norske ansvarsområder per 2014
ArtFastlandetJan MayenSvalbardNorgeNasjonal andelEuropaAndel i Norge
Nordsjøen – SkagerrakNorskehavetBarentshavetTotaltBjørnøyaØvrige områderTotalt
Havhest1 600 7 500 0 8 000 > 170 000 30 000 < 1 mill. < 1 mill. ± 1 mill. ± 20 % 3 000 000 33 %
Havsvale1 > 100 > 1 000 > 100 < 10 000 0 0 0 0 < 10 000 < 1 % 690 000 1 %
Stormsvale1 > 10 > 100 0 < 1 000 0 0 0 0 < 1 000 < 1 % 150 000 1 %
Havsule 0 3 600 2 100 5 700 0 > 10 0 10 5 700 < 1 % 300 000 2 %
Storskarv2 2 500 13 500 5 500 21 000 0 0 0 0 21 000 < 1 % 45 000 41 %
Toppskarv 14 000 9 000 5 000 28 000 0 0 0 0 28 000 1 % 81 000 35 %
Ærfugl 37 000 41 000 9 000 87 000 < 200 100 17 000 17 000 104 000 2 % 2 000 000 5 %
Praktærfugl 0 0 0 0 0 0 500 500 500 < 1 % 500 100 %
Storjo < 10 90 20 > 110 < 50 750 250 1 000 1 100 < 1 % 16 000 7 %
Tyvjo3 < 300 < 1 000 < 1 000 2 000 < 50 100 > 900 1 000 3 000 < 1 % 17 500 17 %
Makrellterne1 7 000 < 3 000 1 000 < 11 000 0 0 0 0 < 11 000 < 1 % 300 000 4 %
Rødnebbterne1 5 000 20 000 4 000 29 000 < 1 000 < 100 < 10 000 < 10 000 < 40 000 1 % 750 000 5 %
Fiskemåke3 5 500 75 000 10 000 90 000 < 5 < 5 0 < 5 90 000 2 % 500 000 18 %
Sildemåke 21 500 6 500 < 100 28 000 < 50 < 5 0 < 5 28 000 1 % 180 000 16 %
Gråmåke 19 000 42 000 11 500 72 000 < 5 0 0 < 5 72 000 1 % 850 000 8 %
Polarmåke 0 0 0 0 > 200 400 3 600 4 000 4 000 < 1 % 21 500 20 %
Svartbak 8 500 30 000 4 500 43 000 < 40 20 80 100 43 000 1 % 120 000 36 %
Krykkje 6 000 44 000 37 000 87 000 < 10 000 135 000 109 000 245 000 340 000 6 % 2 500 000 14 %
Ismåke 0 0 0 0 0 0 2 000 2 000 2 000 < 1 % 2 000 100 %
Lomvi 50 2 600 14 000 17 000 < 1 000 132 000 100 132 000 150 000 3 % 2 900 000 5 %
Polarlomvi 0 0 < 100 < 100 > 110 000 95 000 520 000 615 000 725 000 13 % 1 000 000 73 %
Alke 300 < 10 000 < 45 000 < 55 000 < 100 100 20 120 55 000 1 % 500 000 11 %
Alkekonge1 0 0 0 0 < 100 000 ± 50 000 > 1 000 000 > 1 000 000 > 1 000 000 ± 20 % > 1 000 000 < 100 %
Teist4 < 400 15 000 20 000 35 000 < 1 000 < 1 000 19 000 20 000 55 000 1 % 200 000 28 %
Lunde 5 000 553 000 907 000 1 465 000 < 5 000 < 1 000 9 000 < 10 000 1 500 000 27 % 5 500 000 27 %
Totalt 133 000 875 000 1 075 000 2 100 000 400 000 440 000 < 2 500 000 3 000 000 5 500 000 100 % 23 000 000 24 %
  1. Det er ikke grunnlag for gode bestandsestimater for denne arten.
  2. Tallene for Europa og andel i Norge gjelder underarten P. c. carbo som hekker i Midt-Norge og Nord-Norge.
  3. Gjelder kun den kysthekkende bestanden, bestanden i innlandet er ikke taksert.
  4. Arten krever egen metodikk og mangler gode overvåkningslokaliteter. Estimatet er derfor ikke oppdatert siden Barrett et al. (2006; Atlantic Seabirds).