Kartlegging av sjøfugl

SEAPOP-programmet kartlegger sjøfuglbestander i kystområdene og i åpent hav med fokus på Norge, Svalbard og Jan Mayen samt havområder Norge har ansvaret for. I tillegg følger vi sjøfuglbestandenes områdebruk og vandringer gjennom året.

Hva kartlegger vi, og hvorfor?

Feltarbeider med kikkert og teleskopSjøfugltelling Foto: Geir Helge Systad

Utbredelsesdata for sjøfugl brukes i mange ulike sammenhenger. I forbindelse med miljørisiko- og konsekvensanalyser i marine områder er utbredelsen av sjøfugl avgjørende, både fordi fuglene er viktige i økosystemet og fordi de utgjør en artsgruppe det er mulig å få god nok oversikten over til å gjøre slike analyser.

Kartleggingsdata vil kunne fortelle oss hva endringer i klimaet har å si for hvordan utbredelsen til organismer endres. Sjøfugl er lettere å følge enn mange andre grupper. Sjøfugl er i det hele tatt gode økosystemindikatorer, og utbredelsen til sjøfugl forteller mye om biologisk mangfold, næringsforhold, menneskelig etterstrebelse og forvaltning.

Vi bruker flere metoder til å telle sjøfugl. Direkte telling er den enkleste metoden, men er best egnet når avstanden ikke er for stor og oversikten er god. Store ansamlinger må imidlertid telles på andre måter. Under Metoder kan du finne flere detaljer om hvordan vi overvåker bestandsstørrelser og hvordan vi gjennomfører kartlegging langs kysten og kartlegging på åpent hav.