Kartlegging av sjøfugl på kysten

Sjøfuglers utbredelse langs kysten av Norge med Svalbard og Jan Mayen kartlegges i tre perioder gjennom året: hekketiden, myteperioden for andefugl og vintersesongen. Målsettingen har vært å dekke hele det norske ansvarsområdet i en tiårssyklus, det vil si at ny kartlegging igangsettes etter ti år. Alle arter registreres, men fokuset har vært på nøkkelarter for SEAPOP.

Systematiske tellinger fra sjø, luft og land

Fly brukt til å telle sjøfugl langs Norskekysten. Manuel Ballesteros er klar til avgang. Foto: Trond Johnsen

Det benyttes flere forskjellige metoder for kartlegging langs kysten. De inkluderer alt fra besøk på lokalitetene med totaltellinger av fuglene som forekommer der til telling langs transekter som dekker områdene systematisk, og hvor dataene brukes til å modellere bestandstall for hele området. Tellingene utføres fra land, fra båt, bil og fly/helikopter, alt etter hva som er mest hensiktsmessig for stedet og artene det gjelder. I noen områder er flere metoder brukt for å kunne sammenligne tallene.

Noen arter er så vanskelige å kartlegge i hekketiden at vi mangler gode data for disse. Det gjelder spesielt fugler som hekker skjult. Havsvale og stormsvale har vi ikke gode kartleggingsdata for, og dermed heller ikke bestandstall. Teist og alkekonge er to andre problematisk arter – de hekker også skjult. Det samme gjelder for arter som hekker spredt, slik som havhest og praktærfugl.

Totalkartleggingen er også viktig som sammenligningsgrunnlag for den langsiktige overvåkingen. Det vil si at regelmessige totalkartlegginger kan være en korreksjon for overvåkningingen som pågår på nøkkellokalitetene.

Kart og data

I SEAPOPs innsynsløsning kan du gjøre egendefinerte søk etter kart og data. Foto: SEAPOP

Les om resultatene av kartleggingsarbeidet for

hekkebestander

ikke-hekkende bestander

 

Gå direkte til innsynsløsningen