Bestandsutvikling i hekkebestander

I Norge har bestandsovervåking av hekkende sjøfugl foregått mer eller mindre regelmessig siden midten av 1900-tallet i noen få kolonier, men det var først på slutten av 1970-tallet at overvåkingen ble satt i mer systematiske rammer og kombinert med studier av reproduksjon og diettvalg for et utvalg av arter gjennom det såkalte Sjøfuglprosjektet (1979-1984).

Arter og områder som overvåkes

I Sjøfuglprosjektet ble det hovedsakelig fokusert på krykkje og alkefugl. Etter prosjektets avslutning ble tidsseriene for bestandsutvikling i koloniene på Runde, Sklinna, Røst og Hornøya videreført, mens de andre steder ble avsluttet (f.eks. Bleiksøy), eller først gjenopptatt da SEAPOP ble startet (f.eks. Anda).

Etableringen av Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl (nå en integrert del av SEAPOP) i 1988 innebar at et langt større antall kolonier og arter ble overvåket. På nasjonal basis, inkludert Jan Mayen, Bjørnøya og resten av Svalbard, omfatter overvåkingsprogrammet nå hekkebestandene av havsule, begge skarveartene, ærfugl, krykkje, alle alkefuglene (6 arter), havhest og de fleste måkefuglene. Måkefugler og skarv er fokus for overvåkingen i Nordsjøen og Skagerrak, mens det meste av arbeidet lenger nord foregår i typiske fuglefjell og spenner et større spekter av arter.