Overvåking av hekketidspunkt

For de fleste organismer er god timing helt avgjørende for å lykkes. Dette gjelder spesielt når de skal investere i aktiviteter som er ekstra energikrevende, slik som hekking og fjærfelling. Jo bedre disse aktivitetene samsvarer med toppene i forekomstene av byttedyr, dess lavere er risikoen ved å ha et høyt energiforbruk, og følgelig koster det mindre å oppnå god hekkesuksess. God timing av hekkestart er en ekstra utfordring siden fuglenes energibehov er størst i ungeperioden, mange uker senere, og ungene også er avhengige av god tilgang på næring når de forlater kolonien.

Se SEAPOPs dataserier for sjøfuglenes fenologi

Søk opp data på fenologi i vår innsynsløsning

Klimaendringer truer tidssensitive prosesser

Krykkjer på reirHar disse krykkjene valgt feil tispunkt å starte hekkesesongen på, eller har klimaendringer gitt uventede temperaturforandringer? Foto: Hallvard Strøm

Tilsvarende samsvar mellom energiforbruk og næringstilgang er naturligvis en utfordring på alle nivå i næringskjeden. Stor variasjon i oseanografiske forhold fra år til år fører derfor lett til svært betydelig variasjon i produksjonen på ulike trofiske nivå, og dermed også i næringstilbudet for sjøfugl. Dessuten kan ensrettede klimaendringer føre til en gradvis tidsforskyving av disse prosessene som ikke alle arter klarer å tilpasse seg like godt. Produksjonen på de laveste trofiske nivåene er i stor grad styrt av lys og temperatur, og et stadig varmere klima kan derfor begrense det tidsvinduet individene trenger for å oppnå tilstrekkelig kondisjon før hekkestart. Resultatet kan bli at de ikke rekker å legge (nok) egg i tide til å utnytte toppen i byttedyrforekomstene på en optimal måte. Kostnaden av redusert produksjon kan over tid bli redusert rekruttering og nedgang i bestandene.

Å hekke eller ikke hekke?

Mange sjøfugler har en lav terskel for å oppgi hekkingen, og kan forlate egg eller unge(r) hvis forholdene blir så dårlige at fortsatt hekking reduserer deres egen sjanse for å overleve. De kan også velge å stå over hekking i et eller flere år. For arter med så høy overlevelse som voksne sjøfugler normalt har (80-95 % årlig) er dette er en god tilpasning til et så variabelt og uforutsigbart miljø som på våre breddegrader. Da kan det ofte lønne seg å gi seg i tide og heller satse på bedre vilkår for hekking neste år. Ved mer ekstreme reduksjoner i næringstilgang kan likevel også overlevelsen reduseres og bidra til større og mer langvarige bestandsreduksjoner enn hos arter med raskere produksjon. Ved å overvåke hekketidspunkt parallelt med hekkesuksess og overlevelse er det mulig å avdekke de økologiske prosessene og responsene i større detalj enn ellers.