SEAPOP (avledet av den engelske termen for sjøfuglbestander – seabird populations) ble startet i 2005 og er et helhetlig og langsiktig overvåkings- og kartleggingsprogram for norske sjøfugler. Programmet innebærer et nytt initiativ for disse aktivitetene langs Norskekysten, på Svalbard og i tilhørende havområder, og vil fremskaffe og vedlikeholde grunnleggende kunnskap om sjøfugl for å bidra til en bedre forvaltning av disse marine miljøene. Spesiell fokus rettes mot innhenting av data som gjør det mulig å modellere effekter av menneskets inngrep og skille disse fra det som primært skyldes naturlig variasjon.
Les mer...
Les mer...
Norges eldste krykkje
I 2008 fikk Røst verdensrekorden i alder for lunder (41 år). Nå er krykkjene på Hornøya kommet på banen, med en fersk Norgesrekord på 26 år.
Høye nivåer av forurensning hos sildemåse resulterer i mange "ungkarer"
Høye nivåer av miljøgifter (organochloriner) i blod hos hekkende sildemåse resulterer i en veldig skjev kjønnsfordeling av unger i bestanden. Hunnavkom ser ut til å dø og av unger som vokser opp er det så mye som 70% hanner. Resultatene er presentert i siste nummer av tidsskriftet "Behaviour Ecology and Sociobiology".
Hvordan reagerer lunden på stress i hekkesesongen
På en av SEAPOPs nøkkellokaliteter, Hornøya, har en nå ved en eksperimentell tilnærming vist at lunden er lite villig til å la seg stresse i hekkesesongen. Foreldrene kontrollerer sin investering i ungen, og avhengig av sin egen kondisjon velger de om de skal fostre den opp, eller forlate den for å øke sin egen overlevelse. Resultatene er presentert i siste nummer av tidsskriftet Ecology.
Overlevelse hos lunden på tvers av grenser
I et nytt studium av overlevelsen til voksne lunder, som nylig ble presentert i det profilerte tidsskriftet ”Ecology”, er det påvist stor synkronitet i overlevelse mellom kolonier i ulike deler av Nordøstatlanteren.
Trofaste teister
På SEAPOP nøkkellokaliteten Røst, er det lite utroskap blant teistene. I en ny publikasjon omhandlende farskap til teistunger viser Anker-Nilssen mfl. at alle de undersøkte ungene ble fostret opp av sine biologiske foreldre.
Dominoeffekter i Barentshavet; prosessene rundt svingningene i loddebestanden
Lodda er en nøkkelart i Barentshavet. Det som skjer med loddebestanden har ringvirkninger i store deler av økosystemet. De siste tiårene har loddebestanden svingt som en jo-jo. I en ny artikkel i tidsskriftet ”Natur” beskrives noen av årsakene til svingningene og hvilke konsekvenser det har for andre deler av økosystemet.
Milde vintre kan være gunstig for nordlig sildemåke
I en ny studie fra forskergruppen i SEAPOP er det vist at lokale- og storskala klimaindekser kan brukes til å forutsi hekkebestand og trolig også hekkesuksess hos den truede underarten av sildemåke, nordlig sildemåke.
Lunden på Røst: Første stopp Barentshavet
I en fersk publikasjon i det vitenskapelige tidsskriftet Polar Biology, er det ved hjelp av data fra satellittsendere vist at lundene fra Røst drar opp til Barentshavet på høsten når den er ferdig med hekkesesongen.
Håp for sildemåka i Vest-Agder
Etter flere år med nedslående hekkeresultater for sildemåkebestanden på sørlandskysten er det i år registrert svært god reproduksjon, med mer enn 1.0 ungfugl pr hekkende par i de beste koloniene.
Overvåkning på nøkkellokalitet Runde i 2008
2008 var en svært dårlig hekkesesong for fuglene på Runde, og mange arter opplevde en total svikt. Dette, samt lokalitetens geografi med svært bratte klipper, gjorde innsamlingen av data svært vanskelig.