På Norges østligste punkt ligger Hornøya og Reinøya Naturreservat. Reservatet ligger like utenfor Vardø, og herfra har en oversikt over det sørlige Barentshavet, kysten av Murmansk og Fiskerhalvøya. Reservatet var et av 14 fuglefjell i Finnmark som ble foreslått vernet i 1981, og ble fredet som naturreservat ved Kongelig resolusjon av 28. januar 1983. Innen et areal på ca. 2000 dekar, hvorav 1500 er land, er det et yrende fugleliv og en frodig vegetasjon, nærmest en grønn oase i et ellers karrig Varangerlandskap.
Selv om antall hekkende sjøfugl ikke er spesielt høyt i forhold til andre fuglefjell i regionen, har fuglefjellet på Hornøya (Bilde 1) et bredt utvalg av arter. Samtidig er fjellet lett å jobbe i og egner seg veldig godt til forskning og overvåking. Hornøya ble utpekt som referanseområde i det nasjonale overvåkingsprogrammet i 1980, og en rekke arter har siden blitt overvåket og forsket på. I dag er følgende arter innlemmet i SEAPOP-prosjektet: toppskarv, gråmåker, svartbak, krykkje, lomvi, alke og lunde.
Tidlig på 1980-tallet ble hekkebiologiske undersøkelser av flere arter prioritert, men etter hvert ble det utarbeidet et standardisert bestandsovervåkingsprosjekt. Parametre som bestandsstørrelse, hekketidspunkt, kullstørrelse, eggstørrelse, ungevekst, næringsvalg, voksenoverlevelse og hekkesuksess har blitt årlig undersøkt hos en rekke arter og disse undersøkelsene inngår nå i SEAPOP. Dette betyr at allerede ved oppstarten av SEAPOP forelå det flere 15-20 år lange dataserier fra Hornøya. Hornøya er også et referanseområde i en langsiktig overvåking av miljøgifter i sjøfuglegg.
På grunn av beliggenheten og tilgjengeligheten, har Hornøya blitt besøkt av en rekke utenlandske forskere opp gjennom årene, og i dag har et liten fransk forskerteam fast tilhold på øya hvor de undersøker mekanismene bak nyetableringen i et krykkjefjell, og biologien og genetikk hos parasitter (flått) hos de forskjellige sjøfuglartene (Bilde 2).Meget kort summert kan følgende nevnes som noen av de viktigste resultatene av 27 års overvåking på Hornøya. Med unntak av krykkjebestanden som har blitt gradvis halvert siden 1980, er bestandene av de øvrige artene sunne. Antall lomvi viste riktig nok en meget alvorlig tilbakegang i 1986-87 da 80 % av bestanden ble borte i en periode da det var svært lite egnet mat (lodde, sild) i Barentshavet, men det har siden vært en kraftig økning tilbake til det opprinnelige antall (Figur 1). Bestanden av lunde har nesten fordoblet de siste 15 årene, og antall toppskarv hekkende på øya er også i sterk vekst.
Den gode ”helsetilstanden” hos sjøfuglene på Hornøya skyldes en god tilgang på næring med lodde, tobis og yngel av torsk, sei og sild som de viktigste byttedyrene. Det er imidlertid antydning til at næringsforholdene hos lunde har forverret seg. Mens de voksne fanget passelig store lodde og tobis til ungene i 1980-tallet, er det nå et mye større innslag av bittesmå larver av sild og lodde og yngel av torskefisk i næringsprøvene. Dette kan skyldes en endring i tilgjengeligheten av for eksempel stor lodde og yngel av torskefisk ved at det er vist en klar sammenheng mellom næringsvalg og mengdene av de forskjellige fiskeslagen i Barentshavet. Hvorvidt lundene vil fortsette å ha problemer med å finne egnet fisk og hvordan det eventuelt vil påvirke ungeveksten, hekkesuksess og bestandsutviklingen vil tiden vise. Samtidig som bestanden hos krykkje har gått tilbake, har det vært store svingninger og en generell nedgang i ungeproduksjonen gjennom årene, noe som igjen muligens har sin årsak i mindre tilgang på godt egnet fisk.
En viktig faktor som påvirker endringene i en sjøfuglbestand er den årlige overlevelsen hos de voksne individene, noe som er nøye undersøkt hos flere arter på Hornøya. Det viser seg at det er en nær sammenheng mellom enkelte klimafaktorer, for eksempel sjøtemperatur og overlevelse av fugl hekkende på Hornøya slik at dagens utvikling i klimaet (oppvarming) kan få negative konsekvenser for bestandene i Barentshavet.
En viktig faktor som påvirker endringene i en sjøfuglbestand er den årlige overlevelsen hos de voksne individene, noe som er nøye undersøkt hos flere arter på Hornøya. Det viser seg at det er en nær sammenheng mellom enkelte klimafaktorer, for eksempel sjøtemperatur og overlevelse av fugl hekkende på Hornøya slik at dagens utvikling i klimaet (oppvarming) kan få negative konsekvenser for bestandene i Barentshavet.