Den særegne topografien på Røst byr på alt fra det åpne, flate Røstlandet i nord med sine rike våtmarksområder (eget reservat) og kommunens eneste bosettingsområde, til de fem høye og steile fuglefjellsøyene - Vedøy, Storfjellet, Ellefsnyken, Trenyken og Hernyken - som ligger på rekke og rad sørvestover mot Skomvær fyr og er omkranset av utallige holmer og skjær. De tre nykene er avgrenset som Nykan naturreservat opprettet i 2002. Foruten å være sentrum for det verdenskjente Lofotfisket etter skrei, har Røst kommune den mest tallrike hekkebestanden av sjøfugl på det norske fastlandet. Det skyldes primært den enorme bestanden av lunde (Fratercula arctica) som talte nær halvannen million par på slutten av 1970-tallet men bare 383 000 par i 2002. Etter dette er det registrert en moderat vekst til 474 000 par i 2007. Kommunen har også meget betydelige bestander av en rekke andre sjøfuglarter, bl.a. havhest Fulmarus glacialis, havsvale Hydrobates pelagicus, stormsvale Oceanodroma leucorhoa, toppskarv Phalacrocorax aristotelis, ærfugl Somateria mollissima, krykkje Rissa tridactyla, lomvi Uria aalge, alke Alca torda og teist Cepphus grylle. Disse bestandene er likevel små sammenlignet med den av lunde, og en markant tilbakegang er registrert for flere av dem.Sjøfuglforskningen på Røst startet allerede på slutten av 1950-tallet og er videreført helt fram til i dag gjennom en rekke prosjekter. Kunnskapen om sjøfuglbestandene her er derfor gjennomgående bedre enn for noe annet område på Norskekysten. Særlig gjelder dette lundebestanden, som har vært fokus for de mest omfattende studiene. De viktigste undersøkelsene er omtalt nærmere i de ulike kapitlene nedenfor.