Årlig overlevelse for hekkende fugler

De største sjøfuglbestandene i Norge tilhører arter der individene typisk har lang levetid, sen kjønnsmodning og lav årlig reproduksjon. Slike bestander er svært følsomme for endringer i overlevelsen til voksne fugler. Ved hjelp av fangst, merking og gjenfangst/observasjon har dette prosjektet siden 1990 overvåket den årlige overlevelsesraten til et lite utvalg sjøfuglbestander i Nord-Norge.
Flyvende lundeLunde på vei til kolonien med en fin posjon havsil. På Røst har avstanden til lundens næringsområder vist seg å variere fra noen få til mer enn 150 km. (Bilde: Tycho Anker-Nilssen) Sjøfuglbestander som har vært gjenstand for slik overvåking er lomvi, polarlomvi, alke, lunde og krykkje på Hornøya i Vardø kommune, ærfugl på Grindøya i Tromsø kommune og lunde på Hernyken i Røst kommune. På Røst er senere tilsvarende overvåking startet for teist (fra 1997), toppskarv (fra 2002) og krykkje (fra 2003) på henholdsvis Hernyken, Ellefsnyken og Kårøy. Prosjektet har hele veien hatt økonomisk støtte fra Viltfondet og blitt koordinert med parallelle sjøfuglundersøkelser på Hornøya, Grindøya og Røst i regi av NINA med støtte fra bl.a. Direktoratet for naturforvaltning, Norges forskningsråd og oljeindustrien. Fra 2004 startet NINA også tilsvarende serier for krykkje, lomvi og lunde på Hjelmsøya i Måsøy kommune med støtte fra Oljeindustriens Landsforening (OLF) i et forprosjekt for SEAPOP. I programmets første år (2005-07) ble tilsvarende arbeid satt i gang for flere arter på Spitsbergen, Anda, Sklinna og Runde. Resultatene analyseres og publiseres i sammenheng med andre tidsserier for bestandenes hekkebiologi og miljøforhold. På Røst var det t.o.m. 2007 merket i alt 452 hekkende lunder med individuelt kodede (eller individuelle kombinasjoner av) fargeringer. Resultatene rapporteres løpende i årsrapporten fra lundeprosjektet (senest Anker-Nilssen & Aarvak 2006), hvor de også nyttiggjøres i en rekke andre analyser, og i årsrapportene fra SEAPOP.