Effekter av klimavariasjoner

Hernyken og Trenyken i midnattsol. (Bilde: Tycho Anker-Nilssen) En sentral analyseparameter i prosjektet var North Atlantic Oscillation (NAO). Den årlige vinter-indeksen for NAO reflekterer gjennomsnittlig forskjell i lufttrykk ved havoverflaten mellom Lisboa (Portugal) og Stykkisholmur, Reykjavik (Island) i månedene desember-mars og er registrert løpende siden 1864. Det finnes også en like lang serie med månedlige indekser basert på tilsvarende forskjell mellom Ponta Delgada (Azorene) og Reykjavik. Med en positiv indeks er strømmen av lavtrykk inn i Norskehavet sterkere enn normalt og gir et mildt, fuktig og vindfullt klima i dette området. Når indeksen er negativ er lavtrykksaktiviteten svakere og klimaet kjøligere, tørrere og mindre vindfullt. Vi benyttet dessuten Havforskningsinstituttets månedlige gjennomsnittsdata for sjøtemperaturer på ulike dyp (0, 10, 25, 50 og 75 m) ved Skrova og Eggum i Lofoten. Disse dataseriene er innsamlet løpende gjennom hele prosjektperioden for lundeundersøkelsene på Røst. I tillegg brukte vi lokale værdata i lundenes ungeperiode (bl.a. vindstyrke og vindretning) innsamlet på Røst av Det norske meteorologiske institutt.

Som ett av flere utgangspunkt gjennomførte vi et litteraturstudium og oppsummerte hva som hittil er publisert når det gjelder klimaeffekter på sjøfugl i det nordlige Atlanterhavet (Durant et al. 2004). Resultatene av EcoClim-prosjektet ble publisert ved en rekke artikler i internasjonale tidsskrifter (bl.a. Durant et al. 2003, 2004a, 2004b, 2005, 2006). Nedenfor refereres kort noen viktige resultater fra EcoClim og andre klimarelaterte problemstillinger som er studert nærmere.

Ung lunde nesten fri for dun. (Bilde: Tycho Anker-Nilssen) (Variasjoner på liten skala i tid og rom)
 
En av hypotesene i prosjektet var at perioder med vedvarende kraftig vind over flere dager temporært vil redusere tilgjengeligheten av byttedyr for lundene. Dette vil i så fall forventes å bli reflektert ved parallelle endringer i hvor mye og hva slags type næring ungene blir tilbudt. I 2001 stagnerte eksempelvis lundeungenes vekst i to perioder med stiv til sterk kuling. Denne effekten var imidlertid mindre betydelig enn variasjoner på større skala som påvirker lundenes tilgang på byttedyr, og bidro i liten grad til å forklare mellomårlige variasjoner i hekkesuksess.

(Variasjoner på intermediær skala i tid og rom)

I en multivariat-analyse av lundenes utflygingssuksess på Røst siden 1975 introduserte vi 1) årlige mål for årsklassestyrke for 0-gruppe sild (VPA-estimater), 2) vinterindeks for NAO, 3) gjennomsnittlig sjøtemperatur på 0-75 m dyp ved Skrova i månedene mars-juli, dvs. i de første levemånedene til 0-gruppe sild fram til de passerer Røstområdet, og 4) størrelsen på 0-gruppe sild i lundeungenes diett. Modellen viste at de to siste variablene forklarte 84 % av variasjonen i lundeungenes utflygingssuksess i denne perioden, og dermed kunne predikere lundenes hekkesuksess med en betydelig grad av sikkerhet (Durant et al. 2003). Det eneste klare avviket var det dårlige sildeåret 1999, da ungene ble fostret opp på andre byttedyr og hekkingen likevel ble vellykket. En modell med NAO alene forklarte kun 11 % av variasjonen i utflygingssuksess, dvs. klart mindre enn for hekkesuksessen til havhest på Orknøyene (28 %, Thompson & Ollason 2001), og var ikke en spesielt god modell for datasettet.

(Variasjoner på stor skala i tid og rom)

Når indekser for ungfuglenes overlevelse basert på gjenfunn av merkede individer plottes mot NAO vinterindeks i ungenes første vinter, trer et tydeligere mønster frem. Til tross for at de to siste tiårene (da våre undersøkelser var mest standardisert) har vært preget av gjennomgående høye NAO-indekser, ser det ut til at NAO likevel reflekterer variasjon i forhold som er viktige for ungfuglenes overlevelse, særlig gjennom første leveår. Hensyn til ungenes svært variable kondisjon ved reirforlating må innarbeides i denne analysen før det er mulig å konkludere hvor betydelig denne klimaeffekten er.

Ved hjelp av fangst-merking-gjenfangst/observasjon kan vi estimere overlevelse hos hekkende lunde. (Bilde: Tycho Anker-Nilssen) (Variasjoner på stor skala i tid og rom)
 
Siden NAO er et storskala fenomen forventes denne indeksen å reflektere viktige egenskaper ved miljøforholdene til lundene når de ferdes over store havområder utenfor hekkesesongen. Disse vil igjen påvirke både fuglenes overlevelse mellom år og deres villighet til å investere energi til reproduksjon i en ny hekkesesong. I samarbeid med Vladimir Grosbois har vi gjort en foreløpig analyse hvor vi introduserte sildemengde (VPA-estimater for årsklassestyrke av sildeyngel), utflygingssuksess og NAO vinterindeks. Analysen viser at hannene er langt mer fleksible i sin reproduktive investering enn hunnene. Deres hekkeinnsats er regulert både av havklima og tilgangen på byttedyr, og de ser ut til å foreta strategiske valg mht når de skal avbryte hekkingen. Hunnenes hekkeinnsats er derimot langt mindre fleksibel. Den er ikke påviselig påvirket av sildemengde eller klima. Imidlertid reduseres både hannenes og hunnenes overlevelse dramatisk etter mislykkede hekkesesonger. Blant annet fordi det er et sterkt samsvar mellom lundenes reproduksjon og årsklassestyrke for sild, kan dette helt eller delvis være en indirekte effekt og primært ha sammenheng med fuglenes næringstilgang den første tiden etter avsluttet hekking. Se Grosbois et al. (2009) og Gimenez et al. (2011) for detaljer fra nylige studier av lundenes overlevelse på Røst. I en annen analyse (Harris et al. 2005) sammenlignet vi overlevelsen til voksne lunder i tre britiske (Skomer, Isle of May og Fair Isle) og to norske kolonier (Røst og Hornøya), som er svært ulike både mht geografisk lokalisering, størrelse, bestandsutvikling, næringsvalg og overvintringsområder. Her viser det seg at NAO bidrar til å forklare variasjonen i lundenes overlevelse i to av koloniene, mens variasjonen i sjøtemperaturer har større effekt i alle kolonier. Variasjonen i overlevelse synes å være forklart ved svært ulike responser på klimaendringer for lundens viktigste byttedyr, som varierer mellom koloniene.