I prosjektet "Sjøfuglers arealutnyttelse i relasjon til sårbarhet for oljeforurensninger" (1997-99) ble fem hekkende lunder utstyr med hver sin Argos satellittsender av typen PTT-100 fra Microwave Telemetry Inc, Maryland, USA. Vi brukte 20-gramsversjonen (utvendige dimensjoner 54x18x17 mm) som da var den letteste satellittsenderen på markedet. For å tåle trykket på dyp ned til 100 m, måtte de imidlertid fylles med en ikke sammenpressbar substans som økte enhetsvekten til ca 29 g. Den buede antennen var 216 mm lang og rettet bakover i 45° vinkel på selv senderen. Senderne ble festet direkte til fuglenes bakre ryggfjær med et saltvannsbestandig 2-komponent epoxylim. Dette medførte at senderen gikk tapt når fuglen skiftet kroppsfjær etter hekkesesongen, men skapte trolig mindre problemer for et dykkende individ enn bruk av seletøy eller implantering av senderen i fuglens kroppshule. Med ett unntak ble samtlige fugler observert i beste velgående uten sender på samme sted i kolonien det påfølgende år. Tillatelse til å utføre eksperimentene ble gitt av Forsøksdyrsutvalget, og prosjektet ble gjennomført med økonomisk støtte fra Norges forskningsråd (NFR) og Olje- og energidepartementet (OED) innenfor forskningsprogrammet ProFo. Selv om bruk av denne teknologien er kostnadskrevende er det en effektiv metode for å kartlegge individuelle bevegelser til pelagiske sjøfugler fra dag til dag over store avstander.Selv om vi bare fulgte fem fuglers bevegelser over en relativt kort periode bekreftet prosjektet at lundenes aksjonsradius i hekkesesongen er langt større enn det som tidligere er kjent, kanskje spesielt i dårlige sesonger. Vel så interessant var fuglenes bevegelser den første tiden etter avsluttet hekking, da de alle satte kursen mot Barentshavet, dvs. i stikk motsatt retning av det som indikeres ved konvensjonelle ringmerkingsfunn. Dette er ny og viktig kunnskap for å forstå hvilke miljøfaktorer bestanden eksponeres for i og umiddelbart etter hekkesesongen. Denne adferden ser bl.a. ut til å kunne forklare hvorfor en variabel overlevelse for voksne lunder på Røst henger sammen med sjøtemperaturer som igjen styrer tilgangen på sildeyngel (Harris et al. 2005). Trolig følger de voksne lundene silda på drift nordover til oppvekstområdene i Barentshavet etter at den har passerer Røst midt på sommeren. Satellittfuglenes forflytninger gir også helt nye perspektiver når det gjelder å utlede hvilken sårbarhet bestanden har overfor marine oljesøl på denne tiden av året. Eksperimentet var dessuten banebrytende i den forstand at lunden er den minste dykkende sjøfuglen som er utstyrt med slike satellittsendere. Satsing på satellittelemetri og andre former for fjernmåling av sjøfuglenes forflytninger og habitatbruk er gitt høy prioritet i SEAPOP.