Arbeidet startet i 1979 ved taksering av antall tilsynelatende okkuperte reirganger i fem kvadratiske prøvefelt som ble oppmerket på øya Hernyken, den ytterste av de fem største store lundekoloniene i Røst. I 1980 ble to av disse feltene erstattet med ett nytt kvadratisk felt på Hernyken, dessuten ble det etablert fire langsmale prøvefeltstriper (transekter): en på Hernyken, to på Trenyken og en på Ellefsnyken. På Hernyken ble også 20 små prøvefelt valgt ut tilfeldig innenfor et større område. Disse prøvefeltene ble talt årlig t.o.m. 1983 på Trenyken og Ellefsnyken og t.o.m. 1985 på Hernyken. I 1983 ble det utviklet og etablert et nytt system (Star-systemet) for systematisk fordeling av mange små prøvefelt på Hernyken. For hver 400 m² av øyas overflate er et punkt innmålt med landmålerutstyr og oppmerket i felt. Rundt hvert av de i alt 415 punktene takseres 10 m² overflate på samme måte som de andre feltene. Med det nye systemet overvåkes alle deler av kolonien like godt, uansett hekketetthet. Metoden, som er beskrevet av Anker-Nilssen & Røstad (1983), tillater beregning av den totale bestandsstørrelsen i hvert år og gir statistiske mål for resultatenes sikkerhet. I 1990 ble samme metode benyttet (med 40 m punktavstand) til å taksere hele lundebestanden på Røst. Dermed kan de årlige resultatene for Hernyken oppskaleres til bestandsestimater for hele øygruppen, siden det er grunn til å forvente at bestandsutviklingen på de andre øyene ikke avviker fra det som skjer på Hernyken. Metoden er også benyttet til å taksere en rekke andre norske lundekoloner samt til å overvåke den store kolonien på Gjesvær. Bestandsutviklingen til lundene på Røst rapporteres løpende i den årlige rapporten fra lundeprosjektet, hvor de også nyttiggjøres i en rekke andre analyser.
Lundens bestandsutvikling overvåkes årlig i regi av "Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl". Bestandsutviklingen på Røst rapporteres løpende i den årlige rapporten fra lundeprosjektet, hvor de også nyttiggjøres i en rekke andre analyser.
Arbeidet startet i 1979 ved taksering av antall tilsynelatende okkuperte reirganger i fem kvadratiske prøvefelt som ble oppmerket på øya Hernyken, den ytterste av de fem største store lundekoloniene i Røst. I 1980 ble to av disse feltene erstattet med ett nytt kvadratisk felt på Hernyken, dessuten ble det etablert fire langsmale prøvefeltstriper (transekter): en på Hernyken, to på Trenyken og en på Ellefsnyken. På Hernyken ble også 20 små prøvefelt valgt ut tilfeldig innenfor et større område. Disse prøvefeltene ble talt årlig t.o.m. 1983 på Trenyken og Ellefsnyken og t.o.m. 1985 på Hernyken. I 1983 ble det utviklet og etablert et nytt system (Star-systemet) for systematisk fordeling av mange små prøvefelt på Hernyken. For hver 400 m² av øyas overflate er et punkt innmålt med landmålerutstyr og oppmerket i felt. Rundt hvert av de i alt 415 punktene takseres 10 m² overflate på samme måte som de andre feltene. Med det nye systemet overvåkes alle deler av kolonien like godt, uansett hekketetthet. Metoden, som er beskrevet av Anker-Nilssen & Røstad (1983), tillater beregning av den totale bestandsstørrelsen i hvert år og gir statistiske mål for resultatenes sikkerhet. I 1990 ble samme metode benyttet (med 40 m punktavstand) til å taksere hele lundebestanden på Røst. Dermed kan de årlige resultatene for Hernyken oppskaleres til bestandsestimater for hele øygruppen, siden det er grunn til å forvente at bestandsutviklingen på de andre øyene ikke avviker fra det som skjer på Hernyken. Metoden er også benyttet til å taksere en rekke andre norske lundekoloner samt til å overvåke den store kolonien på Gjesvær. Bestandsutviklingen til lundene på Røst rapporteres løpende i den årlige rapporten fra lundeprosjektet, hvor de også nyttiggjøres i en rekke andre analyser.