Noen punktvise hovedresultater

Lunde på vei til reiret med nebbet fullt av fine 6-7 cm lange sildeyngel. (Bilde: Tycho Anker-Nilssen)

Lundeprosjektet på Røst har bl.a. dokumentert at

• Den langvarige og systematiske overvåkingen av lundens bestandsstørrelse, overlevelse, reproduksjon, rekruttering og næringsvalg avslører viktige og mer generelle økologiske mekanismer i interaksjonene mellom typiske arter i den marine næringskjeden når disse dataene sammenholdes med parallelle variasjoner i forekomstene av lundens viktigste byttedyr (sild, sil, sei og hyse) og svingningene i klima og oseanografiske forhold i Norskehavet.
• Parallelle dataserier for bestandsutvikling og hekkesuksess hos flere andre sjøfugler på Røst (havhest, toppskarv, krykkje, lomvi, alke og teist) har også stor verdi i denne sammenhengen.
• Utviklingen i denne lundebestanden er i stor grad bestemt av tilgangen på årets yngel av norsk vårgytende sild på drift nordover med kyststrømmen til oppvekstområdene i Barentshavet. Lundene på Røst har bare erfart tolv vellykkede hekkesesonger etter at sildestammen brøt fullstendig sammen i 1968. I de 25 andre årene døde de fleste eller alle ungene av sult før de var i stand til å forlate reiret. Siden lundene er svært stedstro var en langvarig rekrutteringssvikt for bestanden på Røst en uunngåelig konsekvens av den like langvarige kollapsen i sildestammen.
• Ingen hekkesesonger forløper likt, og store endringer i miljøforholdene inntreffer som regel plutselig og uten varsel. Dette gjør det nødvendig med kontinuerlig innsats gjennom hele ungeperioden, som regel fram til midten av august.
• De voksne lundenes overlevelse og opptreden i kolonien er også betydelig påvirket av miljøforholdene. Hannfuglene viser seg mer fleksible enn hunnene og er i stand til å foreta strategiske valg mht hekkeinnsats (regulert både av havklima og tilgang på byttedyr), mens hunnene er langt mindre fleksible. Etter mislykkede hekkesesonger reduseres de voksnes overlevelse betydelig, trolig fordi lundene aktivt følger driften av sildeyngelen opp til Barentshavet hvor de er avhengige av tilgang på denne ressursen en periode etter avsluttet hekking.
• Lundenes hekkebestand på Røst ble redusert fra ca 1,45 millioner par i 1979 til omkring 0,45 millioner par i senere år (2004-07). Tapet av omkring 1 million par lunder på Røst tilsvarer mer enn en tredel av dagens samlede hekkebestand av sjøfugl på det norske fastlandet og omkring 15 % av verdensbestanden av arten.
• Lundenes problemer er ikke over selv om gytebestanden av sild forlengst har tatt seg opp igjen etter flere tiår med minimal bestand. Sildas biologi tilsier at den alene ikke kan sikre tilstrekkelig gode næringsforhold for lundenes reproduksjon i et langsiktig perspektiv. Til tross for en rimelig god sildebestand var det f.eks. bare én god hekkesesong i perioden 1993-2000, og denne skyldtes, for første gang i prosjektets historie, tilstrekkelig tilgang på alternative byttedyr (havsil, hyse og hvitting).
• Kunnskapen som er opparbeidet har stor overføringsverdi til andre deler av økosystemet, og den vitenskapelige verdien av resultatene går derfor langt ut over den betydningen de har for enkeltartene som inngår i undersøkelsene.
• Fordi de fleste sjøfugler lever lenge og har lav årlig produksjon er fire-fem tiår med lundeforskning på Røst faktisk ikke et særlig langt perspektiv. De mest avgjørende svingningene i det marine miljøet har trolig en tidssyklus som er mye lengre. Eksempelvis ser det ut til at både havklima og bestandsutviklingen for atlantoskandisk (norsk vårgytende) sild endrer seg i en syklus som det tar mange tiår å fullføre. Behovet for denne type standardiserte populasjonsdynamiske studier, som kan gå uavbrutt i mange generasjoner, blir derfor stadig mer tydelig.