Både teist og lunde er typisk fiskespisende, lengelevende sjøfugler, men teistens livshistorie avviker fra lundens med en noe høyere reproduksjonsrate (legger normalt to egg), og den søker næring i et helt annet habitat (tareskog) med et stort utvalg av byttedyr som ikke er gjenstand for kommersiell utnyttelse. Den er dermed en viktig kontroll for lundeseriene, siden den i langt mindre grad vil være påvirket av menneskeskapte miljøfaktorer (merk at det ikke finnes mink på Røst). Dataene har også stor egenverdi i arbeidet med å øke vår forståelse av sjøfuglenes miljøkrav og livshistoriestrategier, og i likhet med toppskarven kan teisten forventes å være en god indikator på den økologiske tilstanden i grunne områder nær land der den tilbringer det meste av livet uten å foreta så store forflytninger utenom hekketiden som de andre alkefuglene. Det foregår ingen lignende studier av denne arten i andre kolonier i Norge, og serien kan derfor bli en svært viktig referanse om en f.eks. ønsker å studere negative effekter av mink på norske sjøfuglsamfunn. Med en normal kullstørrelse på to egg er teistens plassering på en livshistoriegradient en mellomting mellom lundens ekstremt lave fekunditet, høye overlevelse og langsomme kjønnsmodning på den ene siden og toppskarvens eller krykkjas større kull, raskere kjønnsmodning og lavere overlevelse på den andre.
Parallelt med lundeundersøkelsene registrerer vi nå hvert år produksjon, næringsvalg og overlevelse for den lille teistbestanden (30-40 par) som hekker like i nærheten av feltstasjonen på Hernyken. De fleste fuglene er individuelt merket med fargeringer. Dataserien innsamles primært som grunnlag for komparative analyser mot lundenes populasjonsøkologi på samme lokalitet.
Både teist og lunde er typisk fiskespisende, lengelevende sjøfugler, men teistens livshistorie avviker fra lundens med en noe høyere reproduksjonsrate (legger normalt to egg), og den søker næring i et helt annet habitat (tareskog) med et stort utvalg av byttedyr som ikke er gjenstand for kommersiell utnyttelse. Den er dermed en viktig kontroll for lundeseriene, siden den i langt mindre grad vil være påvirket av menneskeskapte miljøfaktorer (merk at det ikke finnes mink på Røst). Dataene har også stor egenverdi i arbeidet med å øke vår forståelse av sjøfuglenes miljøkrav og livshistoriestrategier, og i likhet med toppskarven kan teisten forventes å være en god indikator på den økologiske tilstanden i grunne områder nær land der den tilbringer det meste av livet uten å foreta så store forflytninger utenom hekketiden som de andre alkefuglene. Det foregår ingen lignende studier av denne arten i andre kolonier i Norge, og serien kan derfor bli en svært viktig referanse om en f.eks. ønsker å studere negative effekter av mink på norske sjøfuglsamfunn. Med en normal kullstørrelse på to egg er teistens plassering på en livshistoriegradient en mellomting mellom lundens ekstremt lave fekunditet, høye overlevelse og langsomme kjønnsmodning på den ene siden og toppskarvens eller krykkjas større kull, raskere kjønnsmodning og lavere overlevelse på den andre.