Krykkje

Hvert år siden 1980 har vi overvåket bestandsutviklingen for hekkebestanden av krykkje på Røst. Parallelt med dette registrerer vi også ungeproduksjonen i prøvefeltene for bestandsovervåkningen (antall store unger per bebodde reir like før utflyging).
Krykkjer i fluktKrykkjer i flukt. (Bilde: Tycho Anker-Nilssen) Dette omfatter både feltene i den sentrale kolonien på Vedøy og de små koloniene som finnes andre steder i kommunen (Gjelfruvær, Buvær og på bygninger på Røst). Kolonien på Vedøy er redusert med 60 % siden 1979 og hadde i 2007 anslagsvis 10 000 par. På samme måte som for toppskarv og teist, gir krykkjenes reproduksjon et meget verdifullt bidrag til forståelsen av miljøvariasjonenes effekt på hele sjøfuglsamfunnet på Røst. I motsetning til de andre artene er krykkja en typisk overflatebeitende art, men på næringssøk oppsøker den i stor grad de samme pelagiske områdene som lunde med flere interessante paralleller i forhold til viktige byttedyr som sild og produksjonen på lavere trofiske nivå (plankoniske krepsdyr). Deres livshistorie ligner likevel mer på toppskarvens med større kull, raskere kjønnsmodning og lavere overlevelse enn lunde. I 2003 startet vi individuell fargemerking av hekkefugler på rorbuene på Kårøy, Røst, for å overvåke de voksne fuglenes overlevelse fra år til år. I de fem første årene ble til sammen 182 voksne krykkjer merket på denne måten. Den årlige overlevelsen i perioden 2003-07 er estimert til 87.5 %.