Lomvi og alke

Bestandsutviklingen for lomvi på Vedøy i Røst er overvåket siden 1960, først sporadisk og siden årlig fra 1980. Dette er dermed den lengste tidsserien for noen norsk sjøfuglbestand. Metodikken ble standardisert i 1980 og har siden vært uendret. Bestandsutviklingen for alke på Vedøy i Røst er overvåket årlig siden 1997 etter samme metodikk som for lomvi.
LomviLomvi. (Bilde: Tycho Anker-Nilssen) Lomvibestanden i 2003 og 2004 var kun 1 % prosent av hva den var da tellingene startet, og i 2007 møtte bare 3 % av disse fuglene opp i kolonien. Årsakene til denne dramatiske kollapsen er ikke avdekket i tilstrekkelig detalj. Lomviene som hekker på åpne hyller, slik størstedelen av bestanden alltid har gjort, har nå så lav tetthet at de vanskelig kan beskytte seg mot forstyrrelse og predasjon fra den store bestanden av unge havørner som har hatt tilhold i kommunen sommerstid det siste tiåret. I årene 1960-63 og 1971-89 ble i tillegg vektkondisjonen til koloniforlatende lomviunger fra samme koloni overvåket årlig. På samme måte som for lunde og krykkje viser også dette datasettet en klar sammenheng med forekomsten av 0-gruppe sild. Disse ungene ble også ringmerket. Dessverre har det ikke vært ressurser til å videreføre overvåkningen av ungenes vektkondisjon, og det finnes heller ingen data som kan dokumentere Røst-lomvienes overlevelse fra år til år. En dataserie for fuglenes diett på Røst i hekketiden ble startet i 2006, men en fullstendig hekkesvikt i 2007 hindret oppfølging dette året.
AlkerAlker (Bilde: Eirin Bjørkvoll) Mens lomvien hekker på åpne hyller er den synlige bestanden av alke i prøvefeltene imidlertid svært liten. I årene 1980-89 ble vektkondisjonen til koloniforlatende unger av alke overvåket årlig i samme koloni parallelt med de tilsvarende studiene av lomviungene. Også alkeungene ble ringmerket. Dessverre har heller ikke disse dataseriene blitt videreført.