Toppskarv og storskarv

Ved overvåkningen av den store hekkebestanden av toppskarv på Ellefsnyken i Røst (maksimum 957 par i 2006) som startet i 1985, registreres årlig kullstørrelse og hekketidspunkt for de aller fleste reir i kolonien. Samtidig ringmerkes et mindre utvalg av reirunger og voksne. I 2002 startet vi også overvåkning av de voksne toppskarvenes årlige overlevelse ved å individmerke hekkende fugler med bokstavkodede fargeringer. I alt 323 individer ble merket på denne måten i 2002-2006, og den estimerte overlevelsen i denne perioden er beregnet til 83.2 % årlig.
Merket toppskarvMed to bokstaver i koden på fargeringen fikk enkelte toppskarver en ID som det var lettere å huske enn andre. (Bilde: Tycho Anker-Nilssen) Sammenlignet med lunden er toppskarvenes livshistorie karakterisert av større kull, raskere kjønnsmodning og lavere årlig overlevelse. Dessuten søker de næring på grunt vann innenfor noen få kilometer fra kolonien, mens lundene drar langt til havs og beiter i den rent pelagiske delen av systemet. På samme måte som dataene for krykkje og teist er toppskarvens reproduksjon og overlevelse derfor et svært verdifullt bidrag til forståelsen av miljøvariasjonenes effekt på hele sjøfuglsamfunnet på Røst.
 
Årlig overvåkning av bestandsutviklingen for storskarv på Røst startet i 1997 med opptelling av antall reir i en liten koloni som da etablerte seg på et skjær vest i øygruppa. Etter en vedvarende bestandsvekst med etablering av to andre kolonier i 2002-03, sank bestanden fra 89 par i 2003 til 51 par i 2004, da det kun var to kolonier på Røst. Den har senere tatt seg opp igjen til hhv. 93 og 92 par i 2006 og 2007 fordelt på 3-4 kolonier. Som et årlig mål for reproduksjon registreres f.o.m. 2002 antall unger og egg i alle kolonier ved takseringstidspunktet, samtidig som de fleste store unger blir ringmerket. Det foreligger allerede 20-25 gjenfunn av de mer enn 400 ungene som ble merket de første seks årene.