Nøkkellokalitet Anda

Anda Naturreservat og Ramsarområde ligger i Øksnes kommune i Nordland, nord for Langøya. Anda har en av de største lundekoloniene i Nordland. I tillegg hekker krykkje, alke, lomvi, teist, toppskarv, gråmåke og svartbak her. Anda har vært nøkkellokalitet i SEAPOP siden 2005.

Kontaktperson: Signe Christensen-Dalsgaard, NINA

Flokk med lunde på svaberg på AndaLunde hekker i stort antall på Anda. Foto: Magdalene Langset

Beliggenhet og beskrivelse

Anda sett fra luftaAnda sett fra lufta. Foto: Arne Follestad

Anda (69°03’59’’ N, 15°10’11’’ E) er ei lita øy som ligger ca. 6 kilometer utenfor Stø i Øksnes kommune, rett vest for Andøya. Det står et kystfyr på øya, og det store firkantede fyrtårnet er et landemerke som kan ses på lang avstand. Berget stiger bratt opp fra sjøen og preger de nedre delene av øya, mens den øvre delen er dekket med et tykt lag torv, gjennomhullet av lundeganger. Det vokser ikke trær på Anda, men det er forbausende grønt og frodig, antakelig et resultat av kraftig gjødsling fra alle fuglene her.

Anda og området rundt er fredet som naturreservat siden 2002. Reservatet ble opprettet for å ivareta et verdifullt kystområde og det naturlige plante- og dyrelivet på øya. Området har stor verdi som hekkeområde for en rekke alkefugl og andre sjøfuglarter. Størrelsen på naturreservatet er 525 daa, men bare 166 daa er landareal. Det er ilandstigningsforbud på øya fra 15. april til 31. juli for å beskytte de hekkende sjøfuglene i den mest sårbare perioden.

Denne typen bratt fuglefjell med nærhet til matressursene er en unik naturtype som må beskyttes mot inngrep, og derfor ble Anda «Ramsar-område» i 2013. Dette betyr ikke sterkere vern av naturreservatet, men at Norge har påtatt seg en internasjonal forpliktelse til å ta vare på dette områdets særegenhet.

Adkomst

Opprørt hav ved AndaEn vindfull dag ved Anda. Bølgene kan slå høyt opp på bergene. Foto: Magdalene Langset

Anda ligger utsatt til, og landingsforholdene med båt kan være vanskelige, selv midt på sommeren. Det finnes ingen god naturlig havn, og berget er steilt rundt øya. Naustet ligger høyt over bukta, trygt for vinterstormene, og tidligere ble båten heist opp dit til den øvre platten via en støpt plattform halvveis opp i bergsiden. Nå som det først og fremst er folk på øya bare om sommeren ligger båtene for anker i bukta eller på svai mellom holmene. Ellers er det mulig å lande med helikopter midt oppe på øya ved behov.

Dyre- og fugleliv

Lunde med tobisEn lunde har fanget tobis til ungen sin. Foto: Magdalene Langset

På Anda finner man en av de største lundekoloniene Nordland, og lunde (Fratercula arctica) er også den mest tallrike arten på øya. Det er også mye krykkje (Rissa tridactyla) som hekker tett i de bratte skrentene. Holmene er i tillegg et viktig hekkeområde for toppskarv (Phalacrocorax aristoteles), teist (Cepphus grylle) og gråmåke (Larus argentatus), og i tillegg er det flere svartbakreir der (Larus marinus). Det hekker også noen få par med ærfugl (Somateria mollissima) på Anda.

Lomviene (Uria aalge) hekker ikke åpent på berghyller slik de gjør på mange andre hekkeplasser, men står tett i skjul under heller og i bergsprekker. Også alkene (Alca torda) hekker på utilgjengelige steder. Disse artene er derfor vanskelige å overvåke på denne lokaliteten. Havørn (Haliaeetus albicilla), ravn (Corvus corax) og kråke (Corvus cornix) er faste gjester på øya. De hekker ikke her, men er på jakt etter egg, fugleunger og uheldige voksne fugler. Også vandrefalk (Falco peregrinus) kommer innom og herjer i krykkjekolonien. Og litt utpå sommeren, når lunden begynner å fly med fisk i nebbet, invaderes luftrommet over øya av tyvjo (Stercorarius parasiticus) som stjeler mat.

Tjeld (Haematopus ostralegus) er det også en del av, mens andre arter opptrer mer sporadisk. Siland (Mergus serrator), rødstilk (Tringa totanus), storjo (Stercorarius skua), fiskemåke (Larus canus), hettemåke Chroicocephalus ridibundus), dvergfalk (Falco columbarius), kanadagås (Branta canadensis), hvitkinngås (Branta leucopsis) og flere andre arter besøker øya, mens havhest (Fulmarus glacialis), havsule (Morus bassanus) og terner kan observeres idet de flyr forbi.

Det finnes også mange fugler på Anda som ikke lever av fisk, og de har et rikholdig matfat av insekter å forsyne seg av. Det hekker mange skjærpiplerker (Anthus petrosus) på øya, og linerle (Motacilla alba), gråsisik (Carduelis flammea) og steinskvett (Oenanthe oenanthe) er årvisse. Snøspurv (Plectrophenax nivalis) på trekk mot hekkeområder i nord kan også komme innom.

Pattedyr er det lite av. Det finnes ikke mus, rotter eller mink på øya. Oter (Lutra lutra) går i land på holmene, og det er mye steinkobber (Phoca vitulina) på skjærene ved Anda. Spekkhoggere (Orcinus orca) er ofte å se i området, og av og til ser man niser (Phocoena phocoena) eller større hval fra fyret. Det har til og med kommet elg (Alces alces) svømmende ut til øya!

Menneskelig aktivitet

Fyrbygningen på AndaFyrbygningen på Anda Foto: Magdalene Langset

Anda fyr er det siste bemannede fyret som ble bygd i Norge, og det var også det siste fyret som ble automatisert. Fyrstasjonen eies av kystverket, og besøkes nå kun av kystverkets ansatte for vedlikehold og reparasjoner. Selve boligen er et to-etasjes trehus, og inntil den står fyrbygningen, et 16 meter høyt betongtårn. Oppe i tårnet finnes fyrmesterens kontor og selve lykten. Denne fyrlykten ble tent for første gang i 1932 og stedet ble fraflyttet og automatisert i 1987. Fyrstasjonen ble fredet i 1999, men er restaurert i senere tid og tjener nå som feltstasjon for sjøfuglovervåkingen på Anda.

Anda er registrert som gammelt egg- og dunvær, og fredningen av området er ikke til hinder for tradisjonell egg- og dunsanking på holmene.

 

Feltarbeid på sjøfugl

Feltarbeider veier krykkjeeggVeiing av krykkjeegg. Foto: Magdalene Langset

Anda har vært SEAPOP-lokalitet siden 2005, og det er først og fremst krykkje og lundefugl det er fokus på i denne sjøfuglkolonien.

Feltsesongen innledes hvert år i midten av mai. Da gjøres det tellinger av antall bebodde krykkjereir og okkuperte lundeganger for å finne ut hvor mange fugl som gjør hekkeforsøk hvert år. Det telles også teist på vannet.

Rundt midten av juni flytter feltarbeidere inn i fyrboligen for å tilbringe sommeren ute på Anda. Da starter blant annet overvåkning av voksenoverlevelse og hekkesuksess hos krykkje og lunde. I utvalgte reir måles veksten til fugleungene av begge artene gjennom hele hekkesesongen. I tillegg gjøres det diettstudier for å se hva slags mat voksenfuglene får tak i til seg selv og ungene. Før øya forlates for sesongen telles antall krykkjeunger på hele øya for å se hvordan resultatet av årets hekkesesong ble.

Andas perfekte beliggenhet midt mellom rike fjordområder på innsiden og Vesterålsbankene og eggakanten rett på utsiden av øya gjør at sjøfuglene her har flere matfat å forsyne seg av. Dette gjør øya til et velegnet sted å overvåke for å kunne få en god samlet oversikt over bestandsutviklingen og hekkesuksessen i sjøfuglkoloniene på Norskekysten.