Nøkkellokalitet Sklinna

Sklinna er den eneste sjøfuglkolonien med et komplett utvalg av de vanlige fuglefjellsartene mellom Runde og Røst, og er således Midt-Norges viktigste sjøfuglkoloni. Den er derfor et naturlig valg som nøkkellokalitet. På Sklinna er det overvåket og forsket sjøfugl på hvert år siden 1980. Sør-Gjæslingan, helt sør i Vikna kommune, ble underlagt nøkkellokalitet Sklinna i 2011.

Kontaktperson: Svein-Håkon Lorentsen, NINA

Sklinna Foto: Nils Røv

Beliggenhet og beskrivelse

ToppskarvSklinna huser en av verdens største toppskarvkolnier, og arten er derfor, naturlig nok, en av karakterartene på øygruppen. Foto: Svein-Håkon Lorentsen

Sklinna (65° 13’ N, 10° 58’ E) er en øygruppe som ligger i Leka kommune, Nord-Trøndelag. Øygruppen ligger ca. 40 km fra fastlandet og ca 20 km fra yttersiden av øygruppen Vikna. Etter at fyret ble nedbemannet i 2004 har det ikke bodd fastboende på Sklinna. Sklinna ligger relativt nært fiskefeltene, og på slutten av 1800-tallet bodde det 26 fastboende der ute. Storhetstiden var rundt århundreskiftet, da det deltok over 100 båter og 600 mann på vårfisket. På denne tiden var det både trandamperi og butikk der ute, og lokalbåten hadde fast anløp. Rundt 1920 stod det fremdeles 18 rorbuer der ute, men disse ble gradvis skylt på havet under vinterstormene. Den siste ble tatt av nyttårsstormen 1991/92. Hele øygruppen er i dag fredet som naturreservat (fra 2003) og fikk i 2011 Ramsar-status. Naturreservatet har et areal på 5,9 km2, og av dette utgjør landarealet 1,1 km2. Det er, med unntak av noen små områder på Heimøya («fyr-øya»), ferdselsforbud på Sklinna fra 15. april til 31. juli (31. august i lundekolonien). Sklinna ligger på et grunt platå i det ellers dype sjølandskapet som omgir øygruppen.

Sør-Gjæslingan (64° 44’ N, 10° 46’ E) er et gammelt fiskevær helt sør i Vikna kommune. Her finnes en av fylkets største krykkjekolonier, og fiskeværet ble inkludert under nøkkellokalitet Sklinna da krykkjene forsvant som hekkefugl der.

Adkomst

Sklinna Foto: SEAPOP

Adkomst til Sklinna er kun mulig med egen eller leid båt. Det er et tøft havstykke som må passeres under overfarten fra Rørvik eller Leka, og bortsett fra i havna på Heimøya finnes det ikke ankringsplasser. Det er ikke offentlige overnattingssteder der ute. Hele øygruppen er fredet som naturreservat, og man må ha dispensasjon for å bevege seg utenfor oppmerkede stier i hekkesesongen. Adkomst til Sør-Gjæslingan skjer med rutegående eller egen båt.

Dyre- og fugleliv

LomviLomvibestanden på Sklinna er livskraftig, og det påvises relativt ofte innvandrere fra andre kolonier. Foto: Svein-Håkon Lorentsen

Sklinna huser en av verdens største toppskarv Phalacrocorax aristotelis kolonier. Denne teller i gode år over 3000 hekkende par. Her hekker også lomvi Uria aalge, og teistene Cepphus grylle trives på øya siden det ikke finnes firbente predatorer (mink, oter, rotter, mus) der. Av andre sjøfuglarter som hekker på Sklinna kan nevnes storskarv Phalacrocorax carbo, lunde Fratercula arctica, alke Alca torda, samt flere hundre par av ærfugl Somateria mollissima, gråmåke Larus argentatus og svartbak L. marinus. Det forekommer også at noen få par av havhest Fulmarus glacialis, fiskemåke L. canus, sildemåke L. fuscus og havsvale Hydrobates pelagicus hekker på øya. Krykkje Rissa tridactyla hekket på Sklinna inntil 2010, men er nå forsvunnet som hekkefugl.

Av pattedyr observeres det jevnlig havert Halichoerus grypus, og den føder også unger (kaster) der ute. Steinkobbe Phoca vitulina observeres mer sjeldent, og av og til kan man se både nise Phocoena phocoena, og spekkhogger Orcinus orca. I 1995 ble det sågar observert en hvalross Odobenus rosmarus der ute.

Sklinna besøkes jevnlig av ornitologer på høsten da det ofte er sjeldenheter på trekk som kommer innom.

Sør-Gjæslingan har en allsidig fauna, med krykkjene som dominerer sommerstid.

Menneskelig aktivitet

Sør-Gjæslingan sett fra luftaFiskeværet Sør-Gjæslingan ble inkludert i nøkkellokaliteten Sklinna da krykkjene slutte å hekke der. Foto: Svein-Håkon Lorentsen

Etter at fyret ble nedbemannet er det ikke permanent befolkning på Sklinna. Havna brukes av små fiskefartøyer (sjarker) hele året, og på vårparten er det også i de siste årene etablert seisteng i havna. Seistengene genererer noe aktivitet, og det er særlig forstyrrende for sjøfuglene når de blir fortøyd. Det kommer en sjelden gang båtturister på besøk i sommerhalvåret. Sør-Gjæslingan er et yndet feriested sommerstid.

Feltarbeid på sjøfugl

Feltarbeider setter opp måkefelleFangst av gråmåke, en del av SEATRACK programmet, skjer ved hjelp av ruser som settes opp over reiret. Normalt går voksenfuglene fort inn i fellen. Foto: Svein-Håkon Lorentsen

Det har foregått overvåkning og forskning på Sklinna siden tidlig på 1980-tallet. Forskningsaktiviteten var spesielt stor på 1990- og tidlig 2000-tallet, da Universitetet i Trondheim (NTNU) gjennomførte mange studier knyttet til fysiologisk forskning på sjøfugl og økotoksikologi. Områdets ekstremt isolerte beliggenhet, og det totale fraværet av firbente predatorer, gjør at sjøfuglbestandene kan utvikle seg fritt uten forstyrrelser. Sjøfuglforskningen på Sklinna fikk en «ny giv» da lokaliteten ble etablert som en nøkkellokalitet i SEAPOP i 2007. Nøkkellokaliteten omfatter i dag også bestandsovervåking og forskning på krykkje på Sør-Gjæslingan (fra 2011).

Utgangspunktet for alt feltarbeid er fyrboligen som NINA er så heldige å få leie gjennom et godt samarbeide med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Kystverket – en stor takk til disse! I fyrboligen har man tilgang til alle bekvemmeligheter (strøm, vann, trådløst internett) som i dag er nødvendig for å kunne drive rasjonell forskning og overvåking. Prosjektet disponerer en båt (Buster XL), som brukes til transport av feltpersonell innen øygruppa og av varer og personell fra Rørvik til Sklinna.

Feltarbeidet starter tidlig i mai med oppsett av overvåkingskamera, taksering av teist og ærfugl, samt telling av krykkje på Sør-Gjæslingan. Fra tidlig i juni til siste halvdel av juli er stasjonen fullt bemannet, som regel med 3-4 personer.