Sjøfuglstudiene til havs - prioriterte arter og avgrensning i tid og rom

Å kartlegge alle sjøfuglers utbredelse i alle havområder til enhver tid vil i praksis være en umulig oppgave. Det ville kreve et system som vi pr i dag verken har teknologi eller ressurser til. Derfor har vi begrenset arbeidet i tid og rom, samtidig som vi har valgt ut visse arter som vi mener det er viktig å fokusere på.

Geografisk avgrensning

Alle norske havområder samt tilgrensende områder hvor data var tilgjengelig, og som samlet utgjorde fullstendige pelagiske økosystemer, ble inkludert i analysene. Studieområdet omfatter tre mer eller mindre avgrensede pelagiske økosystemer: Nordsjøen (inkludert Skagerrak og Kattegat), Norskehavet og Barentshavet. Totalt dekker studieområdet mer enn 1.2 millioner kvadratkilometer i tre sesonger. Nord i Barentshavet er studieområdet begrenset av isutbredelsen om vinteren og sommeren. Studieområdet i Norskehavet og Barentshavet er ytterligere begrenset av datagrunnlaget.

Studieområdenes grenser i ulike sesonger. © SEAPOP

Inndeling i sesonger

Sjøfuglenes utbredelse forandrer seg gjennom året. Det er derfor nødvendig å analysere ulike sesonger separat. Inndeling i sesonger ble gjort med utgangspunkt i når på året sjøfuglene generelt er tilknyttet hekkeplassen, og når man regner med at fuglene er knyttet til overvintringsområdene. En avveining ble gjort mellom ønsket om en størst mulig oppløsning med hensyn til sesong samtidig som dekningsgraden av data innenfor hver sesong måtte være tilstrekkelig.

Tre sesonger ble definert, og alle analyser er gjort separat for hver av disse sesongene. Sommer er perioden mellom 1. april og 31. juli. Denne sesongen representerer den perioden på året hvor de fleste arter vil ha en tilknytning til hekkeplassen. Høst er perioden mellom 1. august og 31. oktober. Dette vil for en del arter representere en periode med myting og migrasjon. Vinter er perioden mellom 1. november og 31. mars. Denne perioden representerer overvintringsperioden.

Valg av arter

I analysene har vi fokusert på de mest tallrike artene og arter som er typiske pelagiske arter. Rene kystnære arter er ekskludert, da disse blir kartlagt i andre deler av SEAPOP-programmet og da dataene over disse artene i ”åpent hav”-toktene kun er fragmentariske fra perioder hvor toktene har gått langs land. Arter ble ekskludert fra analysene i sesonger og havområder hvor de var så fåtallig at analysene ikke lot seg gjennomføre.

Lomvi og polarlomvi er vanskelige å se forskjell på vinterstid fordi vinterdrakten hos de to artene er ganske lik. Dette er spesielt et problem i Barentshavet, hvor disse to artene gjerne opptrer sammen i flokker på denne tiden av året. I datasettene fra Barentshavet om vinteren ble 21 855 individer identifisert som polarlomvi, 1 489 individer ble identifisert som lomvi og 15 726 individer ble klassifisert som uidentifisert lomvi (URISP). Siden 94 % av de identifiserte individene var polarlomvi antok vi at en stor overvekt av de uidentifiserte individene også ville være polarlomvi. Vi slo derfor sammen kategorien URISP med polarlomvi, mens lomvi ble analysert separat. Dette vil føre til en svak underestimering av lomvi og en svak overestimering av polarlomvi i Barentshavet vinterstid.

I 2010 var åtte av de tolv analyserte artene oppført som enten nær truet, sårbar, sterkt truet eller kritisk truet på den norske rødlista. Dette gjelder lunde, alke, polarlomvi, lomvi, havhest, krykkje, fiskemåke og polarmåke.