Kartleggingsmetodikk på kysten

Sjøfugl langs kysten er kartlagt fra tre forskjellige plattformer: Fra fly/helikopter, båt og fra land. I tillegg er det brukt en rekke forskjellige tellemetoder, inkludert prøvefelt, arealberegninger, transekt, telling av tilfeldige punkter og stratifiserte prøvetakinger. Vi har telt fra bilder, med kikkert og vi har gått mye. Og ikke minst, vi har sett mye!

Tellinger fra båt og fra land

Med sine om lag 25 000 km, øyene medregnet, er den norske kysten et enormt område å kartlegge sjøfugler i. Foto: Geir Helge Systad

Plattform er et aspekt. Viktigere er metodene som er brukt. De strekker seg fra totaltellinger, der alle individer, par, reir eller reirganger er talt, til telling av tilfeldige punkter, der kun et utvalg av områder eller prøveplot er talt, og antallet for større områder er beregnet ut fra dataene i disse punktene.

Totaltellingene av hekkebestandene blir i noen områder utført fra båt og ved ilandstigning i alle eller et utvalg av koloniene. Noen kyststrekninger blir også befart fra bil og til fots. De samme områdene blir gjerne også talt fra fly for å kontrollere de forskjellige metodene opp mot hverandre.

Tellinger fra fly

En flokk med ærfugl sett ovenfraÆrfugl. Bildet er tatt fra fly. Foto: Norsk institutt for naturforskning

For å klare å rekke over den langstrakte kysten vår må noen tellinger gjøres fra fly og helikopter. Noen arter er vanskelige å telle fra luften, spesielt i hekketiden, da mange arter hekker skjult. Disse er enten utelatt fra beregningene eller forsøkt dekket fra båt eller ved ilandstigning. Flytellingene dekker større kystavsnitt og er brukt i alle sesonger. Mytedataene er i SEAPOP-regi primært dekket ved hjelp av fly- og helikoptertellinger.

Fly- og helikoptertellingene er enten utført som totaltellinger, der alle fugler som blir oppdaget blir talt, eller etter transektmetoder, der vi har talt langs flere transekt som etterpå er aggregert opp ut fra det arealet transektene er satt til å dekke. Denne metodikken har blitt brukt av Danske Miljøundersøkelser (DMU) under vintertellinger sør for Røst.

Under tellinger fra fly og helikopter er målet å telle alle fugler i et område. Det er selvfølgelig en del fugler som ikke blir sett fra fly, siden de dykker eller stikker seg unna når flyet kommer. Men stort sett fungerer denne metoden godt. Enkeltindivider og mindre flokker telles fra flyet, mens store flokker fotograferes og telles etterpå. Geografisk posisjon registreres kontinuerlig, og dataene legges enten direkte inn på en felt-pc eller leses inn på diktafon.