Metodikk for å overvåke bestandsutvikling

Overvåkingen av både hekke- og overvintringsbestander skjer ved hjelp av internasjonalt standardiserte metoder beskrevet av bl.a. Walsh et al. 1995 og oversatt til en forenklet utgave for et begrenset antall arter på norsk av Follestad & Lorentsen i 2011 (PDF, 4.0 MB). Arbeidet dreier seg rett og slett om å telle fugler.

Hvordan telles sjøfugl?

FugletellingTellinger av krykkje og polarlomvi i et prøvefelt på Spitsbergen. Foto: Erlend Lorentzen Fugletelling vinterstidLangs norskekysten foregår det også fugletellinger om vinteren. Foto: Georg Bangjord

Den standardiserte enheten for de fleste artene der man overvåker hekkebestander av sjøfugl er 'tilsynelatende okkupert reir eller reirplass'. Dette er normalt reir med egg eller unger, eller reir som er tilstrekkelig ferdig til å kunne huse egg eller unger. For noen arter (lunde) er enheten 'tilsynelatende okkuperte reirganger', mens det for andre (f. eks. lomvi) er antall voksne individer i kolonien (eller prøvefelt). Overvåkingen foregår ved at man enten teller alle parene som hekker i koloniene (f.eks. for måkefugl), eller antall fugl som hekker innenfor permanent avgrensede prøvefelt som omfatter mindre deler av kolonien (f. eks. for lunde og lomvi). Slike prøvefelt merkes av på bilder (ett sett bringes med ut i felt, mens ett sett er arkivert for framtidig referanse), og det beskrives hvorfra man teller prøvefeltet og annen viktig informasjon for å kunne gjøre arbeidet på samme måte fra år til år. Målsettingen er å ha en så god dokumentasjon at hvem som helst skal kunne hente den fram om 100 år og kunne gjennomføre overvåkingen på eksakt samme måte som den gjennomføres i dag.

Telling på hekkeplassene

For de fleste artene foregår bestandsovervåkingen ved at man oppsøker koloniene, men for noen arter som hekker mer spredt (f. eks. storskarv) teller man koloniene fra fly eller båt. Mesteparten av arbeidet i fuglefjellene utføres av vitenskapelig personell fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk Polarinstitutt (NP) og Tromsø Museum (TMU), mens den øvrige overvåkingen utføres med bistand fra privatpersoner, lokale avdelinger av Norsk Ornitologisk Forening (NOF), Statens naturoppsyn og flere andre institusjoner.

Vintertellinger

Overvåkingen av overvintrende sjøfugl skjer normalt i februar (Sør-Norge) og mars (Nord-Norge). De aktuelle kyststrekningene er oppdelt i seksjoner (områder), normalt på 1-2 km lengde. Grensene mellom områdene er lagt på en slik måte at de skal være enkle å skille, f. eks. som en rett linje fra et nes til et sjømerke. Alle sjøfuglene innenfor hvert av områdene telles gjennom kikkert eller teleskop.