Hvordan beregnes overlevelsesrate?

For å finne ut hvor stor sjansen er for at en fugl i en gitt bestand overlever fra et år til et annet må man fange og ringmerke mange fugler.

Årlige ringmerkinger

Ringmerket storjounge foran feltarbeiderFargemerking av unger, som denne storjoen, kan bidra til å bygge opp et tilstrekkelig antall fargemerkede hekkefugler i en bestand. Bonusen er at slike individer alltid har kjent alder. Foto: Tycho Anker-Nilssen

Estimering av årlig voksenoverlevelse skjer ved hjelp av fangst-gjenfangst-analyser. Data til slike analyser samles ved individuell merking av et utvalg (fortrinnsvis >150) fugler i bestanden. Hvert påfølgende år registreres tilstedeværelsen til merkede individer ved observasjon eller gjenfangst. På denne måten følges overlevelsen til enkeltindivider over mange år. Arbeidet foregår som regel på hekkeplassen, og regelmessig merkes nye individer for å demme opp for den naturlige avgangen i utvalget. I SEAPOP merkes individene som regel med en individuelt kodet fotring av plast, i tillegg til metallringen fra Stavanger Museum. Unntaksvis brukes også små transpondere, dvs. elektroniske brikker som injiseres under huden og kan motta og sende signaler over korte avstander.

Statistiske analyser

Statistiske mål for voksenfuglenes årlige overlevelse beregnes best ved å bruke fangst-gjenfangst-modeller. De grunnleggende statistiske modellene for slike beregninger ble først beskrevet av Richard Cormack, George Jolly og George Seber på 1960-tallet og kalles CJS-modeller etter sine opphavsmenn. Disse modellene er så forventningsrette at ingen har kommet med nevneverdige korreksjoner til dem siden de ble introdusert første gang.