Effekter på sjøfugl og oter etter Server-forliset ved Fedje i 2007

Forskipet til MS Server. Bilde: Kystverket, KV Eigun

Lasteskipet MS Server forliste og brakk i to ved Fedje i Nordhordaland 12. januar 2007. Det er beregnet at ca. 655 tonn olje lakk ut av vraket. Områdene som fikk mest føling med oljeforurensingen var Fedje, nordvestre deler av Øygarden og vestsiden av Austrheim, men en rekke spredte påslag av olje ble også registrert langs den ytre kysten av Sogn og Fjordane.

Både sjøfugler og otrer er sårbare for oljetilgrising. Varmeisolasjonen hos disse artene er basert på et vanntett, luftfylt lag av henholdsvis fjær og hår. Et hovedproblem er at oljen ødelegger strukturen i fjærdrakt eller pels slik at den vanntette, varmeisolerende evnen forsvinner og dyra blir nedkjølt i kaldt sjøvann. I tillegg risikerer de å bli forgiftet av olje som fordøyes under pussing av fjærdrakt eller pels.

I alt 1554 oljeskadde fugler fordelt på 22 arter er innrapportert. Hvor stor den reelle avgangen i bestandene har vært etter hendelsen er høyst usikkert; et konservativt estimat antyder et minimum av 3200 fugler, det maksimale estimatet ca. 8000. Usikkerheten er stor fordi værforholdene i lang tid etter forliset var svært krevende og vanskeliggjorde effektive registreringer av tapsomfanget.

Antallsmessig er ærfugl (1000-2500 ind.) og gråmåke (1000-2000 ind.) sterkest rammet, men også viktige vinterområder for havelle fikk sterk føling med olje. Tapsomfanget for storskarv og toppskarv er mer uvisst, men antas å ligge mellom 200-500 individer av hver av artene. Det forventes ikke dramatiske negative langtidseffekter på noen av fuglebestandene som en følge av forurensning etter dette havariet alene. En slik hendelse representerer likevel en negativ faktor som kommer i tillegg til en rekke andre forhold som for tiden påvirker sjøfuglbestandene på Vestlandet, og får således en forsterket betydning. Mest merkbar kan kanskje situasjonen bli for teist. Bestanden av denne arten er for tiden sterkt redusert i regionen, og muligens kan lokale hekkeforekomster bli slått helt ut som en følge av forliset.

Ingen døde, oljeskadde otrer ble rapportert etter oljeutslippet, men et 10-talls oljetilsølte otrer ble rapportert. Det virkelige antallet oljeskadde otrer er ukjent, men antas å være betydelig større fordi skadde og døende otrer vil gjemme seg bort og blir sjelden funnet. Direkte observasjoner sier derfor lite om skadesituasjonen for oter. En del dyr kan imidlertid ha blitt spart for å komme i kontakt med oljen fordi den relativt raskt ble splittet opp slik at den strandet her og der.

DNA-identifisering av oterindivider basert på utvinning av DNA fra oterekskrementer indikerte at det var vel så mange oterindivider ¾ år etter oljeutslippet som 1-4 uker etter utslippet. Tilsvarende data fra tida før utslippet foreligger ikke, så vi vet ikke om bestanden ble redusert da utslippet skjedde. Oterregistreringene kom seint i gang, slik at vi vet heller ikke hva som skjedde i de første par ukene etter utslippet.

Les mer om sjøfugl- og oterundersøkelsene i NINA Rapport 336  

Les mer om forliset, miljøundersøkelsene og oljevernaksjonen på http://www.kystverket.no/default.aspx