Høye nivåer av forurensning hos sildemåse resulterer i mange "ungkarer"Høye nivåer av miljøgifter (organochloriner) i blod hos hekkende sildemåse resulterer i en veldig skjev kjønnsfordeling av unger i bestanden. Hunnavkom ser ut til å dø og av unger som vokser opp er det så mye som 70% hanner. Resultatene er presentert i siste nummer av tidsskriftet "Behaviour Ecology and Sociobiology".
 Forurensningsnivået i enkelte nordlige måsepopulasjoner er foruroligende høyt. Spesielt høye konsentrasjoner av organokloriner (OC) som PCB, hexachlorobenzene (HCB), DDE, og oxychlordane har vist seg å ha en rekke negative effekter både på reproduksjon og overlevelse. Disse stoffene er fettløselige og lagres derfor i fettvev. Under reproduksjonen, tømmes disse fettlagrene, og det skjer en omfordeling av disse stoffene fra fettvev til vitale organer, som lever, hjerne og nyre. Slike stoffer har en negativ virkning på helsetilstanden generelt, men en annen effekt er at disse stoffene kan virke som ”østrogen hermere” og derved ha ulik effekt på hunn- og hann-avkom. En forskergruppe i SEAPOP (Erikstad m.fl.) har studert kjønn på avkom hos nordlig sildemåse på Horsvær langs kysten av Helgeland. I denne bestanden blir det produsert ett stort overskudd av hanner (70%). Dette skyldes at hekkende hunner med høye nivåer av organochloriner i blod produserer hunn-avkom som dør i løpet av ungeperioden. Dette er en ny og foruroligende effekt av forurensning som tidligere ikke har vært studert, og som kan bidra til den negative bestandsutviklingen en ser hos den nordlige sildemåse. Publisert torsdag 03. desember 2009 av Signe Christensen-Dalsgaard
|