Diett hos havsuleunger i Nord-Norge

Havsulen etablerte kolonier i Nord-Norge på 60-tallet, og siden den gang har hekkebestanden økt og spredt seg nord- og østover. De første havsulene emigrerte trolig fra Storbritannia, og utvandringen assosieres med de meget produktive havområdene i Norge og spesielt med den store bestanden av sild langs norskekysten.

Havsulekoloni Foto: Rob Barrett

Havsulen er en generalistisk predator og benytter seg av flere byttedyr (40 dokumenterte arter i Nord-Atlanteren), men med sild, tobis og makrell som hovedføde. I tillegg finnes det lokale viktige arter som lodde og sei. Alle fem artene er energirik stimfisk som oppholder seg i de øvre vannmassene (med unntak av tobis) og er vanlige i kystnære områder sommerstid i Nord-Norge.

I denne studien er fisk (oppgulp) tiltenkt unger innsamlet fra havsuler i flere nordnorske kolonier (Storstappen, Skarvklakken, Store Ulvøyholmen og Hovsflesa), og analysene av føden bekrefter at havsulen er en opportunistisk jeger som hovedsakelig bringer sild, makrell, tobis og sei inn som bytte til ungene. Nesten alle prøvene av oppgulp bestod av en enkelt bytteart, noe som antyder at havsulen eksklusivt beiter på en og samme fiskestim til den har dekket sitt behov eller til stimen oppløses.

Les artikkelen


Sild, tobis og sei er tilgjengelig langs norskekysten gjennom hele året, i motsetning til makrell, som er assosiert med varmere farvann og kommer nordover om sommeren. Nord-Atlanteren har blitt varmere siden 2000-årsskiftet, og distribusjonen av makrell har i den forbindelse endret seg nordover. For havsuler i Nord-Norge har tilgjengeligheten på makrell økt. Resultatene fra studien indikerer at havsulens opportunistiske furasjeringsvaner gjør det usannsynlig at klimaendringer har en negativ effekt på bestanden i Nord-Norge.

Kontaktperson: Rob Barrett, Tromsø Museum