Life on the edge: Ismåken – en truet havisspesialist

I løpet av de siste tiårene har det vært en dramatisk nedgang i havis, både i tykkelse og utstrekning, og mange arktiske arter – inkludert ismåken – trues av denne endringen. Ismåken er en av få isavhengige sjøfuglarter, og den er i tillegg truet og rødlistet i alle land hvor den hekker.

Ismåke på næringssøk i drivisen i Barentshavet. Foto: Hallvard Strøm

En bedre forståelse av hvordan iskanten og iskonsentrasjon påvirker utbredelsen av ismåke er derfor en forutsetning for å iverksette forvaltningstiltak. Fra 2007 til 2013 undersøkte forskere bevegelsene til 104 ismåker fra Canada, Grønland, Svalbard og Russland ved hjelp av satelittsendere.

Det viste seg at 75 % av ismåkenes posisjoner befant seg nærmere enn 100 km fra iskanten. Ismåken varierte sin utbredelse i forhold til iskonsentrasjon gjennom året, med mer en 80 % av posisjonene ved høy iskonsentrasjon fra mai til september, og mindre enn 50 % under trekket og i vintersesongen. Den beste modellen for å forklare ismåkens avstand til iskanten inkluderer iskonsentrasjon innenfor 10 km, måned og avstand til hekkekoloni.

Les artikkelen

På grunn av den sterke koblingen mellom ismåken, iskant og iskonsentrasjon, er det lite trolig at ismåkens status vil forbedre seg under de rådende forhold med redusert utbredelse av havis. Nedgangen i havis fører også til at nye områder blir tilgjengelig for menneskelig aktivitet, noe som igjen øker faren for bl. a forurensning og forstyrrelse i områder som er spesielt viktige for ismåken.

Kontaktperson: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt