Ismåkens diett styrer opptaket av miljøgifter

Den truede ismåken livnærer seg på krepsdyr og fisk, men også på kjøtt og spekk fra kadavre, og den er således en av sjøfuglartene høyt i næringskjeden i Arktis. Et nyere studium viser hvordan konsentrasjonen av miljøgifter i kroppen hos ismåker henger sammen med deres valg av byttedyr og hvor de finner maten.

Ismåke eter spekkIsmåker oppsøker ofte kadavre etter sel som isbjørn har fanget. Denne fuglen er ringmerket. Foto: Vegard Finset Fjeldheim

Økende temperaturer og medfølgende issmelting vil trolig øke forekomsten av miljøgifter i arktiske næringsnett på grunn av forandring i miljøgiftenes transportveier. Miljøgiftene er som regel lite nedbrytbare, og de akkumuleres i næringskjeden. De samles derfor i spesielt høye nivåer i dyrene øverst i næringskjeden, som f.eks. i enkelte sjøfugler, hvor miljøgiftene kan redusere overlevelse og levealder. Ismåken, som oppholder seg i isfylte farvann året rundt, er særlig sårbar for økende forekomst av miljøgifter i maten på grunn av allerede høye nivåer, samt stress på grunn av habitatendringer. I denne studien har forskere undersøkt om næringsvalg hos ismåke påvirker mengden av tungt nedbrytbare miljøgifter som DDE, PCB og PFOS i blod hos ismåker fra Barentsøya, Svalbard. Det ble funnet at jo høyere posisjon byttedyrene deres har i næringskjeden (f.eks. fisk versus skalldyr), og jo mer fuglene utnytter kystnære byttedyr, desto høyere er konsentrasjonene av miljøgifter i blodet.

 

Les hele artikkelen:

 

Kontaktperson: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt