Den sub-polare strømvirvelen (SPG): en lovende indikator på økosystemforandringer i Nord-Atlanteren

Siden midt på 90-tallet har overlevelsesraten til polarlomvi på Svalbard sunket. Dette kan skyldes at den sub-polare strømhvirvelen (SPG) er svekket, med påfølgende oppvarming av Nord-Atlanteren, noe som i sin tur har minsket tilgangen på byttedyr i sjøfuglenes overvintringsområder.

Polarlomvi på hekkehylleSvalbards bestander av polarlomvi blir stadig mindre, og hekkehyllene tømmes gradvis. Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt

Siden 1997, to år etter en brå endring i økosystemet i Nordøst-Atlanteren, har Svalbards bestand av polarlomvi sunket med opptil 45% og står i fare for å dø ut i løpet av en 50-års periode. I dette studiet har forskere undersøkt om den synkende overlevelsesraten til kjønnsmodne polarlomvier kan forklare bestandsnedgangen. Det er kjent at hos arter med høy forventet levealder, som polarlomvi (de kan bli eldre en 30 år), kan bestandsstørrelsen påvirkes kraftig av endringer i voksenoverlevelsen, som i sin tur kan påvirkes av miljøforandringer. Ved å fange, ringmerke og følge ringmerket fugl fra 1986 til 2011 har forskerne påvist at den årlige overlevelsesraten til kjønnsmodne polarlomvi har sunket med opptil 12% i etterkant av økosystemforandringen i Nord-Atlanteren. Drivkraften bak denne endringen i økosystemet har vært svekkelsen i SPG.

Les hele artikkelen:

 

Når SPG i Nord-Atlanteren svekkes medfører det økt overflatetemperatur og saltinnhold i polarlomvienes overvintringsområde mellom Island og Grønland. En slik svekkelse inntraff brått i 1995, og den forandret trolig plante- og dyreplanktonsamfunnene i området, og dermed også polarlomviens tilgang på byttedyr, som for eksempel fisk. Ved å gjenspeile denne typen forandringer i økosystemet, viser SPG seg som en lovende miljøindikator i økosystemstudier.

 

Kontaktperson: Sébastien Descamps, Norsk Polarinstitutt