Toppskarv velger grunne kystområder

Ved hjelp av dataloggere har forskere undersøkt hvor hekkende toppskarv i to norske kolonier, Sklinna i Nord-Trøndelag og Hornøya i Finnmark, drar for å fange fisk. Resultatene viser at skarvene først og fremst velger grunne sjøområder for å lete etter mat.

Toppskarv på klippeToppskarv hekker gjerne skjult i steinurer og bergsprekker langs kysten, og de jakter fisk på relativt grunt vann. Foto: Svein-Håkon Lorentsen, NINA

Datainnsamling ved hjelp av GPS og dykkloggere

For å kunne forvalte våre sjøfuglbestander er det viktig å identifisere hva som karakteriserer områdene fuglene benytter for å finne mat. Dette er nå gjort for to hekkebestander av toppskarv, som er en kystbunden, fiskespisende sjøfugl. Forskerne utstyrte hekkende fugler fra Sklinna og Hornøya med dataloggere som viste hvilke områder de dro til for å lete etter mat og hvor dypt og ofte de dykket. Kystområdene rundt de to koloniene, som ligger på øyer i henholdsvis Norskehavet og Barentshavet, er ulike med hensyn til bunnforhold og topografi under havoverflaten, samt tilgjengelighet av fiskearter som skarvene kan fange. Disse ulikhetene gjorde det mulig å utforske hvordan forskjeller i tilgjengeligheten av beiteområder og tilgang på fisk påvirket toppskarvenes adferd når de hentet mat til ungene.

Utnytter ulike habitat

Studien viste at hekkende toppskarv i begge koloniene helst fanget fisk i grunne sjøområder. Toppskarvene på Sklinna beitet i tareskogsområder der de fanget småsei, mens de på Hornøya beitet i et grunt område med sandbunn der de fant tobis (sil). Forskerne oppdaget også at hannene dykket dypere enn hunnene i begge koloniene, noe som antyder at de to kjønnene har evne til å utnytte ulike habitat. Arealbeslag i grunne områder i kystsonen kan dermed påvirke hekkende toppskarv og virke forskjellig på hanner og hunner.

Les hele artikkelen:

 

Kontaktperson: Signe Christensen-Dalsgaard, NINA