Varmere havmiljø svekker krykkjas eggproduksjon

Egglegging og mating av unger er ressurskrevende for sjøfugl, og størrelsen på eggene og kullene avhenger av at fuglene har nok næringsrik føde tilgjengelig. Modelleringer viser at tilstrømming av varmt vann fra Atlanterhavet til Barentshavet har negativ effekt på eggproduksjonen hos krykkjer på Finnmarkskysten.

Krykkje på reir med to eggHvor mange og store egg en krykkje kan legge i en sesong avhenger av næringstilgangen i forkant av eggleggingen. Foto: Rob Barrett

For å produsere egg som skal bli nye rekrutter til bestanden må sjøfugl bruke store mengder energi. Samtidig har de andre ressurskrevende oppgaver, som reirbygging og forsvar av territoriet, og for å være i stand til å lykkes på alle felt må fuglene øke inntaket av næring. De fysiologiske forberedelsene til eggproduksjon, ruging og oppfostring av unger starter gjerne lenge før egglegging, og fuglene er derfor sensitive overfor endringer i mattilgang i forkant av hekkesesongen. Dette gjelder spesielt for krykkja, som i krevende perioder opererer på eller nær sin absolutte tålegrense for energiforbruk. Forskere har funnet store variasjoner i egg- og kullstørrelse hos krykkjer på Hornøya, og ved hjelp av modellering har de forsøkt å identifisere miljømessige forhold som kan forklare variasjonen.

Les hele artikkelen:

 

Tilstrømning av varmt atlantisk vann til Barentshavet om vinteren og høsten et og et halvt år i forveien hadde negativ effekt på krykkjenes evne til å investere i egg og var den viktigste forklaringen på variasjon i fuglenes eggproduksjon. Mekanismen bak dette kan være at lodda, som er et viktig byttedyr for krykkja, trekker nordover som følge av varmere havmiljø, og dermed kommer utenfor rekkevidde for krykkjene som hekker på Hornøya. En fortsatt oppvarming av Barentshavet antas derfor å være skadelig for krykkjebestanden i regionen.

 

Kontaktperson: Rob Barrett, Tromsø Museum