Endringer i krykkjens diett varsler «atlantifisering» av Arktis

Det er forventet at den globale oppvarmingen endrer det marine økosystemet i Arktis slik at det blir mindre arktisk og mer likt det man har hatt i Nord-Atlanteren og ved Norskekysten. Denne såkalte «atlantifiseringen» av Arktis har sjeldent blitt bekreftet. Men en ny studie viser at krykkjens diett har endret seg, fra dominans av arktiske byttedyr til atlantiske byttedyr, og dette gir således støtte til teorien om «atlantifisering» av Arktis.

Kittiwake on Nest MVEndringer i krykkjens diett gir støtte til teorien om "atlantifisering" av Arktis. Foto: Mikko Vihtakari

Gjennom de fire siste tiårene har den europeiske delen av Arktis opplevd nedadgående sjøisdekke og økende sjøtemperaturer. Det fører til endringer i de marine økosystemene ved at zooplankton og fisk forflytter seg nordover. I Arktis vil det da kunne komme inn nye arter fra sør. Denne såkalte «atlantifiseringen» av Arktis vil påvirke det marine næringsnettet ved endringer i sammensetningen av de lave og midtre trofiske nivåene. Det vil i sin tur endre næringsgrunnlaget til topp-predatorene, som sjøfugl og marine pattedyr.

Kongsfjorden er lokalisert på nordvestkysten av Svalbard. Her har klimaendringer allerede gitt merkbare oseanografiske forandringer, med klare trender for mindre havis og høyere havtemperaturer. I slike arktiske fjorder har det likevel vært vanskelig å dokumentere endringer i økosystemene, fordi det krever lange tidsserier med data. I dette studiet fra Kongsfjorden presenterer forskerne en tidsserie fra 1982 til 2016 hvor diettprøver har blitt samlet inn fra krykkjer Rissa tridactyla i 19 ulike hekkesesonger. Krykkjer har en variert diett som inkluderer både småfisk, skalldyr og andre planktoniske invertebrater. Krykkjer kan fly lange avstander for å hente mat, men når de fostrer opp unger i kolonien henter de all maten i selve Kongsfjorden. Dermed kan sammensetningen av diettprøvene samlet inn fra hekkende krykkjer bli brukt som en indikator på endringer i økosystemet i akkurat denne arktiske fjorden.


Les hele artikkelen:


Ved å bruke dietten fra krykkjer i Kongsfjorden som indikator på endringer i økosystemet, har dette studiet gitt resultater som tilsier at det pelagiske økosystemet i Kongsfjorden har gjennom tiår endret seg fra et kald-system til et varmere, mer Atlantisk system. Og spesielt i årene etter 2006 har man sett en tydelig økning i sub-arktiske og atlantiske arter som lodde Mallotus villosus, sild Clupea harengus, atlantisk torsk Gadus morhua og hyse Melanogrammus aeglefinus, og en nedgang i polartorsk Boreogadus saida i krykkjens diett. Om denne endringen i økosystemet er irreversibelt er ikke enda kjent, men langsiktige trender i temperatur i havstrømmen langs vestkysten av Spitsbergen og modelleringer gir indikasjoner på at videre oppvarming er mer sannsynlig enn at det vender tilbake til et kaldere fjordsystem.


Kontaktperson: Børge Moe, NINA