Nyutviklet metodikk for kartlegging av svømmetrekk hos alkefugl

Lomvi, polarlomvi og alke foretar et svømmetrekk med ungene sine etter at de har forlatt kolonien. Hastighet, lengde og retning på disse trekkene har i stor grad vært ukjente og vanskelige å dokumentere. Ved å sammenligne temperaturdata fra lysloggere påmontert voksne lomvi med temperaturgradienter i Barentshavet har forskere utviklet en modell for kartlegging av alkefuglenes svømmetrekk, som foregår i en svært sårbar del av fuglenes livssyklus.

Voksen lomvi med ungeLomviungene kaster seg ut fra hekkehyllene lenge før de er flygedyktige. Er de heldige lander de i vannet og kan starte svømmetrekket vekk fra kolonien, som regel ledsaget av faren. Foto: Tone Kristin Reiertsen

En farefull ferd

For flere arter av alkefugl er de første to månedene etter avreise fra hekkekoloniene en kritisk periode. Ungene forlater hekkehyllene før de er flygedyktige, og foreldrene tar dem med på et svømmetrekk vekk fra kolonien for å bringe dem til et gunstig oppvekstområde. Ungene trenger beskyttelse og hjelp til å finne føde, og i tillegg gjennomgår de voksne fuglene myting (skifte av fjærdrakt) etter å ha nådd oppvekstområdet, noe som setter dem ut av stand til å fly i en periode. Dette gjør fuglene svært sårbare overfor naturlige og menneskeskapte trusler, men på tross av dette vet vi svært lite om hvor og hvordan svømmetrekkene foregår.

Alternativ bruk av teknologi

Lysloggere, som i de senere årene har gitt ny innsikt i fuglenes trekkruter, er ikke i stand til å beregne posisjon i perioder med midnattssol og rundt vår- og høstjevndøgn. For sjøfugl som hekker i arktiske strøk foregår trekket fra kolonien fra slutten av juli til midten av september – altså et ugunstig tidspunkt for bruk av lysloggere. Men lysloggerne kan imidlertid også måle andre parametere, som trykk og temperatur. I tillegg har mange modeller en sensor som kan fortelle om loggeren er i luft eller vann. I et forskningssamarbeid mellom NINA og Norsk Polarinstitutt har man tatt i bruk data fra SEAPOP og SEATRACK for å utvikle en modell som kan beregne fuglenes svømmetrekk. I modellen benyttes temperaturdata fra lysloggere og sjøtemperaturdata fra satellitter, og metodikken ble nylig presentert i NINAs rapportserie.

Les hele rapporten:

 

Verdifullt verktøy for forvaltningen

Metodikken ble testet på lomvi som trakk fra Bjørnøya til det sørøstlige Barentshavet i 2011, 2012 og 2015, og svømmetrekkets lengde ble beregnet til henholdsvis 470 km, 580 km og 522 km i disse årene. Gjennomsnittlig hastighet var 37 km pr dag, og data fra dykkloggere viste i tillegg at lomviungene er avhengige av fedrenes hjelp til å finne føde i om lag 60 dager etter at de forlater kolonien. Utviklingen av denne metodikken åpner for å tette viktige kunnskapshull når det gjelder alkefuglenes svømmetrekk fra et stort antall kolonier og forbedrer ytterligere miljøforvaltningens forutsetning for å treffe riktige beslutninger for å ivareta sjøfuglbestandene og habitatene de er avhengige av i sårbare livsstadier.

 

Kontaktperson SEAPOP: Kjell Einar Erikstad, NINA