Ekstratropiske sykloner om vinteren fører til nedsatt overlevelse hos ærfugl

En studie av ærfuglpopulasjoner fra Nord-Kanada, Svalbard og Nord-Norge viser nedsatt overlevelse hos ærfugl-hunner som følge av ekstratropiske sykloner om vinteren, men de underliggende mekanismene varierer både mellom og innad i populasjonene.

Ærfugl over rolig havTrekkende ærfugler på vei til overvintringsområdet. Foto: Sébastien Descamps, Norsk Polarinstitutt

Varierende vær

Ekstratropiske sykloner dannes på midlere breddegrader (30-60°) og har stor påvirkning på lokalt vær og marine forhold i de områdene hvor syklonene beveger seg. Styrken, varigheten, hyppigheten og hvilken bane de velger varierer mye, og det er antatt at dette kan endre seg ytterligere med de pågående klimaendringene. Hvordan de ekstratropiske syklonene påvirker dyrelivet er derimot lite kjent. På bakgrunn av dette er en ny studie fra tre ulike ærfuglpopulasjoner (2 arktiske og 1 subarktisk) brukt til å vurdere forholdet mellom ekstratropiske sykloner og overlevelsen av ærfugl-hunner om vinteren.

Nedsatt overlevelse

Ærfuglene opplevde nedsatt overlevelse som følge av de ekstratropiske syklonene, men med forskjellige underliggende mekanismene. For kanadiske ærfugl var det antall ekstratropiske sykloner som førte til nedsatt overlevelse. Forskerne peker på at disse fuglene for det meste mangler naturlig ly i overvintringsområdene (for eksempel fjorder), og at dette trolig forklarer hvorfor fuglene påvirkes direkte av syklonene. For ærfuglene fra Nord-Norge og Svalbard, i tillegg til fugler fra den kanadiske populasjonen som overvintrer ved Grønland, var det styrken og varigheten av de ekstratropiske syklonene som hadde betydning for overlevelsen. Her ble ikke effekten på disse fuglene ble ikke ble sett før ett til to år senere, trolig som følge av syklonenes påvirkning på tilgjengeligheten av byttedyr. Det antas at tilgangen på fjorder i overvintringsområdene forklarer noe av de forskjellige responsene på ekstratropiske sykloner innad i en populasjon, og at de ekstratropiske syklonene representerer en potensiell mekanisme kom kan forklare det ofte observerte forholdet mellom den nord-atlantiske oscillasjonen og sjøfugloverlevelsen i Nord-Atlanteren.

 

Les hele artikkelen:

 

Kontaktperson: Børge Moe, NINA