Workshop om plast i sjøfugl

Store mengder plast flyter rundt i havet. Det meste i form av mikroplast, som ofte havner i magen til sjøfugler. En gruppe forskere møttes nylig i Tromsø for å diskutere hvordan man på best mulig måte kan overvåke plastmengden i sjøfugl. Ifølge deres rapport fra workshop-en vil innsamling og analyse av oppgulp og avføring være aktuelt dersom slik overvåking skal implementeres.

Plast rundt havhestreirRundt denne reirgropa til en havhest på Jan Mayen ligger små plastbiter strødd. Havhesten har fått dem i seg under beiting på sjøen, og senere har de kommet ut med avføring eller oppgulp. De største bitene (opp til 30 mm lange) sees i nedre høyre billedkant, men man kan også se noen gulaktige plastbiter bak egget i den innerste delen av reirgropa. Foto: Ola Nordsteien, SEAPOP Plastbiter fra sjøfuglDisse plastbitene ble funnet i magen til en havhest som druknet i et fiskegarn i Nord-Norge. Her ses både mikroplast og større plastbiter. Foto: Magdalene Langset, NINA
Denne saken ble publisert i samarbeid med Norsk Institutt for Naturforskning

Workshop i Tromsø

I begynnelsen av oktober samlet 14 sjøfuglforskere, miljøkjemikere og øko-toksikologer seg på Framsenteret i Tromsø for å diskutere hvordan overvåkning av plast i sjøfugl kan inkluderes i som en del av overvåkingsarbeidet. På workshopen ble det blant annet diskutert hvilke arter som er mest interessante å studere basert på hvor og hva de spiser, slik at man inkluderer arter som representerer et stort område. Workshopen ble finansiert av Framsenterets forskningsprogram «Plast i Arktis», og deltakerne var forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk Polarinstitutt (NP), NILU - Norsk institutt for luftforskning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og University of the Highlands and Islands i Skottland.

Forskerne diskuterte også hva slags prøver de burde samle inn.
– Vi vurderte hva som ville være minst mulig negativt for fuglene og samtidig nyttig, og kom fram til at avføring og matprøver i form av gulp og mat som fuglene bærer med seg i nebbet for å mate ungene med vil være det mest hensiktsmessige å samle inn, forteller NINA-forsker Nina Dehnhard, som var initiativtager til workshopen.

 

Indikator på plast i omgivelsene

Forskerne vil se spesielt på mikroplast fra 200 mikrometer til 5 millimeter i størrelse. Dette er plast som fuglene får i seg samtidig med byttedyrene de spiser.
– Vi vil se på om fuglene kan brukes som indikatorer på plast i omgivelsene og undersøke hvor mye plast som hoper seg opp i næringskjeden. Dette er også viktig for oss som spiser fisk, sier Dehnhard.

 

Pilotstudier i 2020

Det planlegges noen mindre pilotstudier neste år som forhåpentligvis vil gi viktig erfaring foran en eventuell implementering av langsiktig plastovervåkning.
– Vi vet ikke hvor mye plast vi vil finne i gulp og avføring fra de ulike artene. Det må vi få en idé om før vi kan avgjøre hvor mange prøver vi må samle inn for å kunne si noe om utviklingen, forteller Dehnhard.

Forskerne antar at fugler som spiser mest i overflaten får i seg mer plast enn fugler som dykker og beiter lenger ned i vannmassene. I pilotstudiene vil forskerne også se på om mengden plast varierer gjennom sesongen og over år.
– Vi vil prøve å starte innsamlingen av prøver allerede neste år, men trenger ekstra finansiering for å kunne gjennomføre alle undersøkelsene, sier Dehnhard, og fortsetter:
– På lang sikt ønsker vi å undersøke om inntak av mikroplast påvirker hekkesuksessen og overlevelsen av sjøfugl og til slutt populasjonsutviklingen. For å nå dette målet vil dataene om sjøfuglbestander fra SEAPOP være viktige.

Et fremtidig steg vil også være å finne ut hvor mye av plastpartiklene som blir værende igjen i fuglene, men denne typen arbeid er dyrt og mer krevende.

 

Les rapporten som oppsummerer workshopen:

 

Kontaktperson: Nina Dehnhard, NINA

Forsidebilde: Susanne Kühn, Wageningen Marine Research