Krykkjenes personlighet sier noe om hvilken strategi de bruker under næringssøk

Kan sjøfuglers individuelle personlighet ha betydning for hvilke valg de tar når de leter etter føde? Dette spørsmålet var utgangspunktet for en studie der forskere fra Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Liverpool kombinerte personlighetstester med GPS-teknologi på krykkjer på Svalbard. De fant klare ulikheter i adferd mellom personlighetstyper.

Krykkje ulike næringsvalgKrykkjer med en uredd personlighet (øverste) oppsøkte i større grad det samme området under næringssøk enn hva mer skeptiske individer (nederst) gjorde.  Kart: Stephanie Harris

Forskjellige næringsstrategier

I en dyrepopulasjon har man som regel et bredt spekter av adferder, og de fleste forskjellene i adferd skyldes ulikheter på individnivå. Et eksempel er hvorvidt individer har spesialiserte næringsstrategier. Under næringssøk oppsøker enkelte individer i større grad det samme stedet fra gang til gang, mens andre individer er flinkere til å benytte seg av flere ulike områder. Til tross for at slike forskjeller er godt kjent, vet man lite om mekanismene som forklarer hvorfor enkelte individer under næringssøk er mer stedstro enn andre. En ny studie på krykkjer har undersøkt hvorvidt det er en sammenheng personlighet og graden av spesialisering når de søker etter føde. Ved å studere krykkjenes reaksjon overfor et objekt de aldri hadde sett tidligere, kunne forskerne måle de ulike individenes djervhet (ENG: 'boldness') og rangere dem på en skala fra sky/skeptisk til uredd. Krykkjene ble også påmontert GPS-utstyr som kartla deres næringssøk i hekkeperioden.

 

Ulik adferd

Krykkjer med en uredd personlighet gjentok turenes varighet og rekkevidde i større grad enn de mer skeptiske individene gjorde under næringssøk. Under rugeperioden viste det seg også at de uredde individene var langt mer stedstro til hvor de hentet næringen sin enn de skeptiske individene, men denne forskjellen var ikke synlig etter at eggene hadde klekket. Individenes djervhet sa ingenting om hvilken geografisk posisjon de helst utnyttet. Studien demonstrerer hvordan ulik grad av spesialisering knyttet til næringssøk på individnivå i en populasjon kan forklares ut fra personlighetstrekk.

 

Les hele artikkelen:

 

Kontaktperson: Sébastien Descamps, Norsk Polarinstitutt