Studier av alkekongen gir økt innsikt i opphav og spredning av kvikksølv

Det giftige stoffet metylkvikksølv (MeHg) spres i marine økosystem og truer helse og eksistens for levende organismer. Et nytt studium viser hvordan geografisk sporing i kombinasjon med analyse av fjær og blod fra alkekongen, den minste av alkefuglene våre, kan hjelpe oss med å finne kilder til metylkvikksølv og avdekke hvordan eksponeringen for dette stoffet varierer i tid og rom.

Alkekonge i fluktAlkekongen - den minste av alkefuglene - mater ungen sin med små krepsdyr som den frakter inn fra havet i en utposning på strupen. Foto: Emma A. Sørensen, SEAPOP

Akkumulering i næringskjeden

Metylkvikksølv er en organisk form av kvikksølv (Hg) som forekommer i naturen, men som også tilføres økosystemet gjennom utslipp fra ulike industrielle prosesser. Det er spesielt marine organismer som tar metylkvikksølv opp i kroppen gjennom føden, og stoffet – som er en nervegift – akkumuleres i økende konsentrasjoner oppover i næringskjeden. Selv om det er få menneskeskapte kilder til metylkvikksølv i Arktis er det målt svært høye konsentrasjoner av stoffet i denne regionen, og flere studier antyder at metylkvikksølv dannes i oksiderte/oksygenrike vannmasser og føres til Arktis fra andre regioner. Sjøfugl som vandrer mellom hekkeplass og overvintringsområder beiter i ulike regioner gjennom året, og de fungerer derfor godt som bioindikatorer for kvikksølveksponering. For å få en bedre forståelse av metylkvikksølvets opphav og spredningsbaner har forskere undersøkt fjær- og blodprøver fra alkekonger i en rekke kolonier i Arktis. Utstyrt med lysloggere fra SEATRACK-prosjektet kunne fuglene gi verdifulle data om hvor og når eksponeringen for miljøgiften var størst.

Høyest eksponering i vest og utenom hekkesesongen

Analyser av stabile isotoper og målinger av kvikksølvkonsentrasjon i alkekongenes blod og fjær avdekket blant annet at alkekonger akkumulerer mer metylkvikksølv i de vestlige regionene, for eksempel Nordvest-Grønland, enn i de nordlige arktiske områdene, og dette gjelder både om sommeren og om vinteren. Samtidig antydet resultatene at metylkvikksølv også dannes i grunne, høyarktiske farvann og tas opp av levende organismer der. Det ble også vist at alkekongene var mest eksponert for metylkvikksølv utenom hekkesesongen. Dette kan henge sammen med at fuglene endrer diett fra hovedsakelig hoppekreps om sommeren til krill, fiskelarver og annen føde som ligger høyere i næringskjeden om vinteren. Studiet er et godt eksempel på hvordan man kan spore kildene til metylkvikksølv i tid og rom ved å kombinere vevsanalyse og sporingsteknologi.

Les hele artikkelen:

 

Kontaktperson: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt