Av og til forkommer det massedødelighet hos sjøfugl, og som oftest skjer dette utenom hekketiden mens fuglene er spredt over store havområder. Dette kan være forårsaket av sult, forgiftning, drukning i fiskeredskap eller oljesøl, og resultatet er ofte store mengder døde fugl som skylles i land. Fordi sjøfugl kan streife veldig langt i vinterhalvåret, og for å evt. kunne sette i gang målrettet forvaltningstiltak, er det viktig å kunne bestemme hvor disse fuglene ’kommer fra’ (dvs. hvor de hekket) – er de lokale fugl, eller kommer de fra helt andre deler av Europa?
I SEAPOP bruker vi flere metoder i forsøk på å bestemme hvor en fugl kommer fra: først og fremst ringmerking og morfometri (dvs. størrelsesmål for ulike kroppsdeler) og i noen grad også genetikk. Bruk av den ene metoden utelukker ikke bruk av en eller begge de øvrige. Ofte kan kombinasjonen av flere metoder være den beste tilnærmingen, selv om genetiske analyser foreløpig har noen viktige begrensninger mht presisjon i denne forbindelse.
Utenom hekkesesongen er sjøfugl spredt over store havområder. Det kan derfor være vanskelig å bestemme hvilken bestand de kommer fra. I tilfelle av for eksempel massedødelighet kan det være viktig å kunne bestemme bestandstilhørigheten til de rammede fuglene slik at forvaltningstiltak kan iverksettes.