Størrelsen på sjøfuglene kan, i tillegg til ringmerking og genetiske studier, gi viktige indikasjoner på hvilke bestander de stammer fra.
En metode som kan hjelpe oss med å bestemme bestandstilhørighet av en fugl er å ta en rekke mål av ulike kroppsdeler, for eksempel lengde av vinge, fot, nebb eller hode. Det viser seg at størrelsen på en sjøfugl (og andre dyr for øvrig) ofte øker med breddegrad. Som resultat er nebbhøyde hos for eksempel en alke fra Øst-Finnmark 10 % større enn en alke fra Irland, og vingelengden hos lomvi er tilsvarende 5 % lenger i nord enn i sør. Det er imidlertid veldig stor overlapp i disse målene mellom lokaliteter langs kysten, slik at det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor fuglene kommer fra (Fig. 1). Likevel kan disse målene gi oss en viktig indikasjon på omtrent hvor fugler som undersøkes utenom hekkesesongen stammer fra, dvs. hvor deres viktigste hekkeområder befinner seg. Dette er f.eks. helt nødvendig dersom man skal kunne avdekke effekter på bestandsnivå av episoder med massedød, som er velkjente fenomener for flere arter etter oljesorurensninger eller matmangel i vinterhalvåret.
