Ringmerking er en metode som er blitt brukt i mer enn 100 år. I Norge begynte man med ringmerking i 1914, og mer enn fem millioner fugl er blitt merket siden. Antall fugl som er merket øker for hvert år, og nådde ca. 250 000 i 2000. Av alle fuglene merket i Norge gjennom årene er nesten 100 000 individer (fordelt på litt mer enn 140 arter) funnet igjen. I tillegg er mer enn 11 000 fugler merket i utlandet blitt funnet igjen i Norge. I Europa er det beregnet at mer enn 120 millioner fugl har blitt merket, og at det foreligger mer enn to millioner gjenfunn. Ca. fire millioner fugl merkes hvert år i Europa. Ringmerkingen i Norge er koordinert av en sentral ved Stavanger Museum, slik at alle ringene nå er merket med adresse i Stavanger. Alle som ringmerker fugl skal ha lisens, noe som bl.a. krever at de tar et omfattende kurs i ringmerking.I SEAPOP merkes alle sjøfuglene som blir fanget i de forskjellige underprosjektene på denne måten.
En god illustrasjon av hvordan ringmerking hjelper oss å finne hvor fuglene kommer fra, kan hentes fra en episode midt i april 1985. En rekke uheldige omstendigheter førte til at ca. 200 000 lomvi druknet i torskegarn utenfor Troms under vårfisket. Av disse ble mer enn 2 500 individer samlet inn og 12 individer ble funnet med ring. Det viste seg at fire var merket i kolonier i Nord-Norge, fem på Shetland og tre i Nordvest-Russland. Alle var unge, ikke-hekkende fugler, og disse i tillegg til både tidligere og senere funn av lomvi vinterstid viser at kysten av Nord-Norge er en viktig samlingsplass for unge lomvi fra hele Europa. Med andre ord har Norge et stor, internasjonalt forvaltningsansvar for denne arten, i alle fall sent på vinteren.