Det er to mål for bestandsstørrelser som er interessante for miljørisikovurderinger; 1) risikobestandens størrelse, dvs. antall individer av en art innenfor det potensielle berøringsområdet for et uhellsscenairo, og 2) hekkebestandens størrelse, dvs. hvor stor den naturlig reproduserende enhet som risikobestanden rekrutteres fra er. Selv i hekkesesongen er disse størrelsene bare unntaksvis sammenfallende, siden bestandens restitusjon oftest vil påvirkes av rekruttering fra tilstøtende, uberørte områder. For å beregne de aktuelle bestandsstørrelsene, og få mer presise estimater for nasjonale bestander, er det derfor behov for detaljert kunnskap om artenes antallsmessige og geografiske fordeling innenfor landets grenser, samt summarisk kunnskap om deres samlede bestandsstørrelse i et internasjonalt (som regel europeisk eller nordøst-atlantisk) perspektiv.Størrelsen av den norske hekkebestanden til ulike arter er dokumentert gjennom systematiserte tellinger i sommerhalvåret. Disse dataene kan du lese mer om under utbredelse. En del arter er imidlertid så vanskelig å taksere at datagrunnlaget ikke tillater direkte beregninger av hekkebestandens størrelse. For arter som ikke hekker i Norge, men som oppholder seg her til andre tider av året, er den aktuelle hekkebestandens størrelse ofte vanskelig å bestemme. Størrelsen av internasjonale bestander er imidlertid sammenstilt gjennom litteraturstudier. Data over nasjonale og internasjonale bestander er systematisert, og har i stor utstrekning vært brukt som underlagsdokumentasjon i en rekke utredninger relatert til petroleumsvirksomhet på norsk sokkel (bl.a. Moe et al. 1999).