Metoder for beregning av hekkebestander

Det er flere måter å beregne hekkebestanden av sjøfugl på, litt avhengig av hvilken art man er interessert i.
Detaljer fra totaltelling av krykkjekoloni på Store Ekkerøy, juni 2006Detaljer fra totaltelling av krykkjekoloni på Store Ekkerøy, juni 2006. I den markerte delen av kolonien er det 333 tilsynelatende okkuperte reir. (Bilde: Rob Barrett) I et fuglefjell finnes det ofte flere arter hekkende tett i tett, og disse er relativt enkle å telle enten direkte i felt eller fra gode bilder av kolonien. Hva man teller er igjen avhengig av art. For eksempel hos krykkje, havsule og skarv telles antall tilsynelatende okkuperte reir, hos lunde antall tilsynelatende okkuperte huler, hos lomvi og polarlomvi telles antall individer og hos teist telles antall individer på sjøen utenfor kolonien tidlig om morgenen. For lunde bruker vi ofte en kombinasjon av arealberegning og tetthet av huler for å anslå totalbestanden.
 
Det er imidlertid en rekke feilkilder i alle tellingene som vi må korrigere for. For eksempel vil antall reir som okkuperes av hekkende fugl endre seg gjennom hekkesesongen siden ikke alle legger egg samtidig. I tillegg vil vær og vind påvirke antall fugl som er i kolonien, med færre fugl i dårlig vær. Ut over i sesongen vil antall unge, ikke-hekkende fugl som oppsøker kolonien øke. Dette betyr at en opptelling i et fuglefjell bør gjennomføres på bestemte perioder i hekketiden, som oftest mot slutten av rugetiden, og for enkelte arter bør tellingene gjentas flere ganger over flere dager for å beregne et gjennomsnitt.