Mer helhetlig kunnskap om variasjonen i demografiske parametere mellom ulike kolonier av en art innenfor deler av en region ("metapopulasjon") er viktig både for forståelsen av den romlige dynamikken i sjøfugl bestander og for å kunne tolke resultatene fra nøkkellokalitetene. Krykkje er også en art som i enkelte områder langs norskekysten har en sterk bestandsnedgang. Dette gjør det også mulig å studere raten av utdøing til enkelt kolonier i forhold til kolonistørrelse og bestandsdynamikken til nærliggende kolonier. Dette vil oss en god forståelse av hvilke prosesser som påvirker levedyktigheten til enkeltkolonier og også krykkje som art.
I 2006 (basert på en befaring i 2005) ble det valgt ut 95 kolonier av krykkje innefor 4 områder fra Lofoten til Øst-Finnmark innefor 7 ulike regioner. I tillegg ble det også innefor de samme regionene også valgt ut 32 kolonier som man men sikkerhet vet har dødd ut i løpet av de siste 20 årene for også å kunne studere evt. re-kolonisering (figur 1).
En viktig forutsetning i SEAPOP er at man sikrer en overvåking som gjør det mulig å skille effekter av naturligvariasjon fra menneske skapte påvirkninger på bestandsutviklingen til sjøfugl. Gode overvåkingsdata er en nødvendighet for å kunne skille effekter av miljøvariasjon på bestandsutvikling hos arter fra eventuelle petroleumsrelaterte aktiviteter. De viktigste bestandsstudiene på et utvalg av arter foregår i et utvalg av nøkkellokaliteter (Svalbard, Bjørnøya, Hornøya, Hjelmsøya, Anda, Røst). Fra og med sesongen 2007 er disse studiene også utvidet sørover til koloniene Sklinna og Runde. Nøkkellokalitetene er spredt over et stort geografisk område og vil gi informasjon om bestandsdynamikken til arter i forhold til de viktigste regioner og havsystemene en har langs kysten fra Svalbard i nord til Runde i sør. P.g.a. den store avstanden mellom utvalgte nøkkellokalitetene gjør det imidlertid ikke mulig å studere viktige prosesser som dynamikken mellom nærliggende kolonier og hvordan dette påvirker sårbarheten til enkeltkolonier og bestanden som helhet.
Vi studerer følgende bestands parametre ved å besøke de ulike koloniene to ganger i løpet av hekkesesongen; 1) Bestandstørrelse 2) Eggleggingstidspunkt, 3) Kullstørrelse og 4) hekkesuksess. Endringer i bestandstørrelsen studeres ved enten totaltellinger eller ved hjelp av tellinger av utvalgte prøveflater. Eggleggings tidspunkt beregnes enten ved å måle og veie egg eller å veie og måle vingelengde på unger avhengig om besøket i kolonien er i rugeperioden eller i perioden etter klekking. Forholdet mellom eggstørrelse/eggvekt og forholdet mellom ungevekt/vinkelengde kan så ut fra kjente sammenhenger mellom disse forholdene brukes til å beregne eggleggingsstart for de ulike koloniene. En test av denne metoden viser at en kan bestemme hekketidspunkt med relativt stor nøyaktighet innenfor et intervall på 5-6- dager. Dette anses som tilstrekkelig for å få fram variasjon i hekketidspunkt mellom ulike kolonier og regioner som varierer med opptil en måned. Kullstørrelsene observeres så tidlig som mulig i rugeperioden og hekkesuksess for hver enkelt koloni beregnes som antall flygedyktige unger korrigert for gjennomsnittlig kullstørrelse.
Foreløpige resultatene fra hekkesesongen 2006 viser store geografiske forskjeller i hekke suksess i de ulike regionene (Figur 2). Produksjon av unger er størst i Nordland og Troms, men mange av koloniene både i vest og Øst-Finnmark hadde lav produksjon. Det er imidlertid også en trend i at store kolonier hadde en bedre ungeproduksjon enn små kolonier og at dette gjenspeiler seg i hele studieområdet.
Foreløpige resultatene fra hekkesesongen 2006 viser store geografiske forskjeller i hekke suksess i de ulike regionene (Figur 2). Produksjon av unger er størst i Nordland og Troms, men mange av koloniene både i vest og Øst-Finnmark hadde lav produksjon. Det er imidlertid også en trend i at store kolonier hadde en bedre ungeproduksjon enn små kolonier og at dette gjenspeiler seg i hele studieområdet.
Det er imidlertid for tidlig med ett års data å gi noen prognoser om dette er et generelt mønster i utviklingen av krykkjebestanden, men tall fra det nasjonale overvåkningsprogrammet for sjøfugl viser en strek nedgang i krykkjebestandene spesielt i Finmark. Dette er en trend som nå har foregått over flere år, uten at en har noen forklaring på denne geografiske variasjonen.