I løpet av de siste årene har det hos måkefugler blitt påvist en rekke negative virkninger av høye nivå av organokloriner (OCs). Høye nivåer nedsetter immunforsvaret og gjør individer svært utsatt for parasittinfeksjoner. Det er også avdekket redusert hekkesuksess og overlevelse av voksne, og enkelte bestander har blitt sterkt redusert i løpet av de siste årene. Slike negative effekter på reproduksjon og overlevelse er nå vist hos både polarmåke, svartbak og sildemåke.Spesielt urovekkende er den negative effekten av forurensning på overlevelse hos voksne. Måkefugler har en høy levealder og er avhengig av flere hekkesesonger, noe som gjør at variasjon i voksenoverlevelse er det livshistorie trekket som potensielt har størst effekt på bestandsutviklingen. Det er også dokumentert at overlevelsen hos hunner er mer utsatt for forurensning enn det hanner er, noe som kan resultere i skjev kjønnsfordeling i bestanden som videre kan forsterke den negative effekten. Et karakteristisk trekk for nivåer av OC i måkebestander er at nivåene hos ulike individer er veldig skjevt fordelt. Mange individer har relativt lave nivåer, mens det er få som har høye nivåer (Figur 1). Årsaken til dette er uklar, men noe av forklaringen kan være at en liten del av bestanden spesialiserer seg på en diett som består av en stor andel egg. Dette gir dem høyere nivåer enn de som spiser for eksempel fisk som generellt har lavere nivåer enn egg. Dette gjør at selv om det er en negativ sammenheng mellom mengde av OC, reproduksjon og overlevelse, så er det relativt få individer i bestanden som er berørt, og følgelig må effekten på bestandsnivå korrigeres for hvor stor andel av bestanden som har høye og lave nivåer (Figur 1).
