Fiskemåken er en middels stor måke. De voksne er hvite med gråblå vinger og rygg. Fjærdrakten er som hos gråmåken, men denne har mye kraftige nebb og et mer rovfuglaktig preg. Fiskemåkens avbalanserte proporsjoner gjør den til en av våre vakreste måker. I vinterdrakt har fiskemåkene små mørkegrå flekker på hode og hals. Ungfuglene har en mørkere fjærdrakt.Fiskemåken finnes ved sjøstrender og våtmarker i taigasonen både i innlandet og på kysten. Den kan være vanlig i jordbrukslandskapet og er ikke alltid knyttet til vann. Arten er meget tilpasningsdyktig og hekker både i lavlandet og i fjellet og i den subarktiske regionen.
Fiskemåken er utbredt fra det nordvestlige Europa, tvers over Russland og Sibir til Alaska og nordvest-Canada. I Norge er den vanlig i hele landet.
Næringen er meget variert og består av både akvatisk og terrestrisk føde. I innlandet er insekter, meitemark og ulik vegetabilsk kost vanlig, i tillegg til småfisk, frosk og smågnagere. Fiskemåken utnytter også gjerne søppel og matavfall, særlig i byene.
Fiskemåken hekker ofte i mindre kolonier men kan også finnes spredt parvis, spesielt i kulturlandskapet. De beste hekkeplassene er små holmer der landpattedyr ikke kan komme til og der den ikke blir forstyrret av mennesker. Der slike lokaliteter mangler, kan den hekke i åpne våtmarker, fjellmyrer eller dyrket mark der den har god oversikt og lett kan oppdage fiender. Mange steder plasserer den reiret i trær, helst gran eller furu, eller på hustak. I de seinere åra har den i økende grad tatt i bruk flate tak på større bygninger slik som bygårder og industrianlegg. Økologisk har hustak noen av de samme egenskapene som små holmer der predatorer ikke har tilgang. Vi er i økende grad vitne til at fiskemåkene utnyttet det urbane økosystem med kolonier midt inne i byer og tettsteder. Når ungene hopper ned fra takene og løper omkring i bygatene kan det skape spesielle situasjoner. De voksne fuglene kan oppføre seg meget aggressivt og angriper menneskene i nærheten.
Reiret bygges av gress og tynne kvister. De tre flekkete olivenbrune /-grønne eggene legges i løpet av mai i Sør-Norge og i juni i Nord-Norge. Ungene klekkes etter en rugetid på 24-26 dager og forlater reiret kort tid etterpå, men passer på å holde seg i reirområdet i den første tiden. De blir mer mobile etter hvert, og blir matet av begge foreldrene til de bir flygedyktige i en alder av omkring en måned. De blir kjønnsmodne etter 2-4 år og etablerer seg da vanligvis i samme område som der de er oppvokst.
Fiskemåken er en av våre vanligste måker. Hekkebestanden er antatt å være minimum 135 000 par. Omtrent 25% av den europeiske bestanden av fiskemåke hekker i Norge. Derfor har vi et spesielt forvaltningsansvar for arten. Det har vært en økende tendens til hekking i innlandet, mens kystbestandene stort sett har gått tilbake, til dels betydelig.
De fleste fiskemåkene forlater landet om høsten, men noen få tilbringer vinteren på kysten, spesielt på Vestlandet. Det er også antatt at fiskemåker østfra kan overvintre på våre kyster. Trekket starter allerede i august og fortsetter utover i september. De fleste av våre fiskemåker overvintrer i Nordsjølandene, særlig i Danmark og på De britiske øyene. Noen trekker ned til Kanalområdet og kystene i sørvest-Europa. Vårtrekket starter allerede i slutten av mars, men de fleste finner veien tilbake til hekkeområdene i løpet av april. For mange er fiskemåkenes livfulle lyder i vårnatta, et sikkert tegn på at en ny sommer står for døra.