De store lommene ble i gamle dager betegnet som havimber eller havømmer, jf. islommens latinske navn. Et navn som Imarsundet på Nord-Møre heter på gamle kart Imber sund, noe som ganske sikkert henspeiler på de store lommene som kom inn til kysten i vinterhalvåret
Islommen er en stor og kraftig lom, betydelig større enn de lommene som hekker hos oss. Om våren kan vi noen ganger observere islom i praktdrakt men vanligvis er de i vinterdrakt i den tiden de er på norskekysten. I praktdrakten er hode og hals svart med en hvit ”krave” i nakken. Oversiden er mønstret i grått og svart. Undersiden er hvit gjennom hele året. Arten er svært lik sin nære slektning gulnebblommen, men som navnet antyder har denne gult eller gulhvitt nebb i motsetning til islommens sorte. Begge artene har kraftig meiselformet nebb men hos gulnebblommen virker nebbet noe oppoverbøyd og holdes ofte i en litt oppløftet stilling. I vinterdrakt er artene meget like med gråbrun overside og hvit underside. Da er hodeform og nebbfarge de beste karakterene for å identifisere artene i felt.
Islommen hekker ikke i fastlandsnorge, men finnes hekkende på Bjørnøya. Hekkeområdene finnes på Grønland og Island der islommen oftest holder til i store innsjøer med klart vann. Islommene som hekker er nord Amerika er nylig skilt ut som egen art. Hos oss finnes islommen i vinterhalvåret spredt fra Lista i sør til Tromsø i nord. Den er vanlig bl.a. på Vega, Smøla, og Ytre Vikna. Ellers er Jærkysten kjent som et godt område for arten. Vi finner den nesten utelukkende i fiskerike fjorder, grunne bukter og skjærgårdsområder.
Islommen er en spesialisert fiskespiser og meget effektiv undervannspredator. Utenom hekketiden oppholder lommene seg utelukkende på sjøen og forflytter seg normalt ved å svømme. Islommen en god dykker. Den kan forfølge og fange sitt bytte på dyp ned til 70 m, men som oftest fisker den på mellom fire og ti meters dyp.
Siden det bare hekker 100-300 par islom på Island, må de fleste fuglene som overvintrer i Europa stamme fra hekkeområdene lenger vest, Grønland eller Canada. I tilfelle foregår det et omfattende trekk over det nordlige Atlanterhavet. Detaljene i dette trekket er ikke kjent, men vi vet at det noen steder langs vår kyst kan opptre småflokker av islom i trekktidene, spesielt om våren. Noen av disse fuglene kan da påtreffes i praktdrakt.
Det er antatt at omkring 5000 islom overvintrer langs den europeiske atlanterhavskysten; de fleste ved De britiske øyer. Vi regner med at omkring 1000 islom holder til langs Norges kyster om vinteren. Ved siden av smålom er således islommen den vanligste lomarten hos oss vinters tid. Islommen har gått jevnt tilbake i antall gjennom lang tid. Det skyldes at den er meget sårbar både mot forurensning og forstyrrelse i hekkeområdene. Antall overvintrende islom i de områdene som telles årlig i regi av det nasjonale overvåkningsprogrammet varierer betydelig fra år til år, men på landsbasis har ikke bestanden endret seg signifikant.