Forekomstene av sjøfugl langs kysten gjennomgår sesongmessige faser, der den viktigste er hekketiden. Da søker både kystnære arter og fugler, som resten av året oppholder seg i åpent hav, inn til koloniene. Mange arter gjennomgår fjærskifte (myting) etter hekketiden, og er da ekstra sårbare siden de kan bli helt eller delvis flygeudyktige i denne perioden. Da søker de gjerne til områder der de ikke blir forstyrret. I vinterhalvåret trekker de pelagiske artene bort fra kysten, mens noen bestander av kysttilknyttede arter trekker sørover, og andre igjen kommer til våre områder for å overvintre. Den viktigste faktoren for forekomsten av sjøfugl er næringstilgangen, og sesongmessige viktige hendelser som for eksempel innsig av lodde kan samle store mengder sjøfugl i kortere perioder. Mengden sjøfugl på kysten er altså høyst varierende gjennom året, og kartlegging av ulike bestander fordrer en gjennomtenkt strategi med tellinger i de forskjellige fasene av sjøfuglens årssyklus. Utbredelsen til sjøfugl forandrer seg også over år, slik at tellinger hele tiden må oppdateres.Noen sjøfugler hekker i konsentrerte kolonier, for eksempel alkefugler, gråmåke og krykkje. Andre hekker mer spredt, slik som ærfugl, teist og svartbak. Variasjonen er stor, og overganger mellom de to strategiene finnes. For eksempel toppskarv kan hekke enkeltvis og spredt, men kan også finnes i tette kolonier. Noen arter hekker skjult i jordbakker, som lunde, eller i ur og fjellsprekker slik som teist og toppskarv. Disse er vanskelige å få gode tall på, og krever spesielle metoder.
Kartlegging av sjøfugl langs kysten kan utføres fra båt, fra fly og helikopter, eller fra land. Fordelen med fly og helikopter er at store områder kan dekkes i løpet av relativt kort tid. Imidlertid er ikke denne metoden godt egnet for arter som blir skremt av flyet eller helikopteret, eller arter som generellt er vanskelig å oppdage. Alkefugl og lommer er eksempler på dette. Tellinger fra båt eller fra land tar mer tid, men dekker flere arter. Ofte kan det være hensiktsmessig å bruke begge metoder med et visst overlapp, slik at resultatene kan sammenlignes.