For å modellere utbredelsen av sjøfugl i åpent hav har vi benyttet toktdata nord for 61°N fra NINAs "Åpent hav"-database. Disse dataene er samlet inn under skipsbaserte tokt ved standardisert metodikk. Totalt inneholder databasen data fra over 100 000 km utkjørte transekter fra 1983 fram til i dag.
Observasjoner har vært gjort fra broen på fartøyet (ca. 5 m over havnivå) langs 300 m brede transekter hvor fartøyet har gått med en tilnærmet konstant hastighet på 10 knop. Alle fugler som ble observert innenfor transektet ble registrert med art, posisjon og tidspunkt. Observasjoner har primært vært gjort fra ulike havforskningsfartøyer og Kystvakten.
Observasjoner har vært gjort fra broen på fartøyet (ca. 5 m over havnivå) langs 300 m brede transekter hvor fartøyet har gått med en tilnærmet konstant hastighet på 10 knop. Alle fugler som ble observert innenfor transektet ble registrert med art, posisjon og tidspunkt. Vi har konsentrert oss om de vanligste artene/artsgruppene som opptrer i åpent hav. Disse er alkekonge (Alle alle), lunde (Fratercula arctica), lomvi (Uria aalge), polarlomvi (Uria lomvia), havhest (Fulmarus glacialis), gråmåke (Larus argentatus), svartbak (Larus marinus), polarmåke (Larus hyperboreus) og krykkje (Rissa tridactyla). De fire artene av alkefugl (alkekonge, lunde, lomvi og polarlomvi) er alle dykkende arter som er relativt upåvirket av tilstedeværelsen av fartøyet. Måkeartene (gråmåke, svartbak, polarmåke og krykkje) og havhest er derimot overflatebeitende arter og klassiske ”skipsfølgere”. Det vil si at de i stor grad følger etter båten. Dette har spesielt vært tilfelle under tokt hvor båten har drevet forskningsfiske med trål. Tettheten av disse artene er derfor overestimert, og romlig struktur, spesielt på liten skala, er sannsynligvis påvirket av båtens tilstedeværelse. Ved noen av toktene er disse artene telt som punktobservasjoner hver halve time istedenfor kontinuerlig langs transektene. Ulik praksis mellom toktene kan derfor være opphav til støy i materialet.Sjøfugl forandrer ofte utbredelsesmønsteret gjennom året. Analysene er derfor gjort separat for ulike sesonger. Inndeling i sesonger er gjort med henblikk på å optimalisere tilgjengelige data samtidig som de viktigste sesongmessige endringer tas hensyn til. Følgende inndeling er gjort: Vinter: 1. november til 31. mars, sommer: 1. april til 31. juli, høst: 1. august til 31 oktober.
Kart
Data
Tabeller med artsliste, tetthet og dekning for hvert år og sesong finnes her (Oppsummering).
Spørsmål vedrørende dataene kan rettes til Per Fauchald, NINA, Tromsø (per.fauchald@nina.no).
Spørsmål vedrørende dataene kan rettes til Per Fauchald, NINA, Tromsø (per.fauchald@nina.no).