Studieområdet ble karakterisert med hensyn til temperatur og salinitet (saltholdighet) for tre sesonger: vinter (1.11 – 31.3), sommer (1.4 - 31.7) og høst (1.8 - 31.10). Alle CTD-data (Conductivity-Temperature-Depth) fra Norskehavet og Barentshavet i perioden 1980-2006 ble innhentet fra ICES (International Council for the Exploration of the Sea) sin database. Fra dette datasettet ble gjennomsnittlig temperatur og saltholdighet fra overflaten (0-5 m) og fra 100 meters dyp (95 - 105 m) interpolert i hver 100 km2 (10x10 km) store rute i studieområdet. Den interpolerte verdien i en rute ble satt lik den gjennomsnittlige verdien fra de 40 nærmeste CTD-observasjonene. Differanse i saltholdighet og temperatur mellom overflaten og 100 meters dyp sier noe om sprangsjiktet eller stratifisering av vannmassene. Denne differansen ble kalkulert for hver CTD-stasjon og interpolert på samme måte.
Sjøfugl er gjerne knyttet til bestemte havområder. Disse havområdene er karakterisert av et sett av fysiske egenskaper som temperatur og dyp. For å bestemme viktige leveområder for ulike sjøfuglarter i Norskehavet og Barentshavet har vi karakterisert de ulike havområdene med data om vanntemperatur, saltholdighet og dyp.
Temperatur og salinitet
Studieområdet ble karakterisert med hensyn til temperatur og salinitet (saltholdighet) for tre sesonger: vinter (1.11 – 31.3), sommer (1.4 - 31.7) og høst (1.8 - 31.10). Alle CTD-data (Conductivity-Temperature-Depth) fra Norskehavet og Barentshavet i perioden 1980-2006 ble innhentet fra ICES (International Council for the Exploration of the Sea) sin database. Fra dette datasettet ble gjennomsnittlig temperatur og saltholdighet fra overflaten (0-5 m) og fra 100 meters dyp (95 - 105 m) interpolert i hver 100 km2 (10x10 km) store rute i studieområdet. Den interpolerte verdien i en rute ble satt lik den gjennomsnittlige verdien fra de 40 nærmeste CTD-observasjonene. Differanse i saltholdighet og temperatur mellom overflaten og 100 meters dyp sier noe om sprangsjiktet eller stratifisering av vannmassene. Denne differansen ble kalkulert for hver CTD-stasjon og interpolert på samme måte.
Dyp
Data over dybde i studieområdet er hentet fra en global terrengmodell med en oppløsning på 2x2 minutter (2-minute Gridded Global Relief, ETOPO2) fra NGDC (National Geophysical Data Center, NOAA Satellite and Information Service). Gjennomsnittlig dybde i hver enkelt 100 km2 rute i studieområdet ble beregnet fra dette datasettet.
Kart
Sesongvise kart over overflatetemperatur er vist her: vinter, sommer, høst.
Sesongvise kart over temperatur på 100 meters dyp er vist her: vinter, sommer, høst.
Sesongvise kart over saltholdighet i overflaten er vist her: vinter, sommer, høst.
Sesongvise kart over differanse i saltholdighet mellom 0 og 100 meters dyp er vist her: vinter, sommer og høst.
Kart over dyp er vist her: Dyp.
Sesongvise kart over temperatur på 100 meters dyp er vist her: vinter, sommer, høst.
Sesongvise kart over saltholdighet i overflaten er vist her: vinter, sommer, høst.
Sesongvise kart over differanse i saltholdighet mellom 0 og 100 meters dyp er vist her: vinter, sommer og høst.
Kart over dyp er vist her: Dyp.
Data
Grunnlagsdata for kartene finner du her (miljødata).