Data over fordelingen av sjøfugl (se Sjøfugldata) ble analysert med hensyn til hydrografi (temperatur og saltholdighet) og dyp (se Miljødata). Analyserene ble gjort på et 10x10 km2 grid av studieområdet hvor områder med mangelfull dekning var fjernet. De ni mest vanlige artene ble analysert for sesongene: Vinter (1. november - 31. mars), sommer (1. april - 31. juli) og høst (1. august - 31. oktober).
Sjøfugl er generelt klumpet fordelt. Dette betyr at i noen ruter finner man svært høye tettheter mens i de fleste ruter finner man ingen fugl. I stede for å regne på de reelle tetthetene av fugl, klassifiserte vi derfor rutene avhengig av om det var observert fugl innenfor en radius på 25 km fra rutens midtpunkt eller ikke. Ved hjelp av logistisk modellering kan man estimere sannsynligheten for å observere fugl (ved de gitte kriteriene) for et sett av miljøvariable. Siden miljøvariablene er bestemt for hele studieområdet kan man ekstrapolere disse sannsynlighetene tilbake til studieområdet. Resultatet er en habitatmodell som angir de viktigste leveområdene til arten. Forutsetningene for at denne typen modellering skal ha prediktiv verdi er at 1) miljøvariablene som benyttes har betydning for utbredelse, og at denne betydningen ikke endres over tid, og 2) at man har god dekning med data i studieområdet.
I habitatanalyser finner man svært ofte ikke-lineære sammenhenger mellom miljøvariable og forekomsten av en art. Vi brukte derfor GAM modellering (generaliserte additive modeller) i analysene. Det var en betydelig romlig kovariasjon mellom de ulike miljøvariablene. For å redusere modellenes kompleksitet, tillot vi kun to miljøvariable samt deres interaksjon i analysene. Antall splines i modellene ble satt fast til 3 for hver av variablene. Alle analyser ble gjort i statistikkpakken R (http://www.r-project.org/).
En oversikt over parametre som ble brukt i modellene for hver enkelt art og sesong finnes her: GAM resultater.
Kart over leveområder (predikerte sannsynligheter) med tilhørende data (input/output) finnes under den enkelte art.
For å finne fram til de viktigste leveområdene (habitatene) til sjøfugl i åpent hav, ble data over utbredelse analysert sammen med data over viktige miljøfaktorer. Ved hjelp av disse analysene kan man angi sannsynligheten for å finne de ulike sjøfuglartene i ulike havområder.